søndag 26. september 2010

YWAM 50 år!

En deilig søndag har igjen kommet. Jeg og Martha sitter ved pulten min (foreløpig det stedet i huset med mest stødig internett - veldig kjekt med selskap her!) mens sola skinner kveldsstråler over jordene. Vi har sovet lenge, spist god frokost og middag, skypet med "min base" (Australia), sett på fotball og spilt volleyball. Og KLESVASK.

For klesvask blir det når man er på festival/leir/celebration! I år er Ungdom i Oppdrag 50 år og det feires over hele verden på ulike tidspunkt. 21.-25. september var det Nordre Europa sin tur. Det ca 700 personer fra ca 40 nasjonaliteter som feiret for Norge, Sverige, Danmark, Færøyene, Island, Estland, Latvia, Finland og Litauen. Vi hadde noen fine dager på hovedbasen i Sverige; Restenæs i Uddevalla. Flott sted!

Loren og Darlene Cunningham, grunnleggerne av YWAM, var med oss 3 dager. Det var inspirerende og lærerikt å høre på de tale om Guds trofasthet, hvem Han er, framtida og nådagens "teknologiske gaver" til å bruke for å spre evangeliet. En kveld snakket Loren 2,5 timer non-stop. Og den kvelden var gymsalen deilig: KLAM, varm, tett luft, smale stoler (sitte skulder i skulder). Det ble tidvis litt mindre konsentrasjon... Og stakkars oversetter, han surret mye på slutten :P Men 3 fulle dager stappa med møter har vært topp allikevel. Og siste kvelden tok lovsangen helt avgårde etter møtet egentlig var slutt. Vi tok med flagg, dans og godt humør i tilbedelse. For et fellesskapbånd det gir når man kan gjøre sånn på tvers av kulturer, aldre og nasjonaliteter. Det å kunne være med folk fra Grimerud utenfor selve basen vår var også veldig flott. Man kommer litt tettere sammen da.

Jeg har plukket ut bilder jeg skulle legge med her, men det går visst ikke helt nå, så jeg får prøve igjen seinere.

Nå er det de siste dagene før Kick Off 1. oktober. Jeg fikk helt sjokk da jeg skjønte at det bare var ei uke igjen... Men jeg gleder meg!
Jeg har forresten fått kjøpt meg en engelsk studiebibel til 150 kr i Sverige. For et kupp!!! Jeg som har så lyst på både engelsk bibel og studiebibel. Så nå er det jo litt stas å lese litt (når jeg faktisk får satt meg ned. Merker jeg er ganske glad i folk og liv rundt meg...).

onsdag 15. september 2010

Nytt sted, ny tid!

Jeg sitter ved vinduet på rommet mitt og ser på en nydelig solnedgang over åsnene i Hedmarken, gjennom litt dis med lette regndråper- idyllisk! Åkrene er slått, Mjøsa ligger lyseblå i bakgrunnen, og i forgrunnen er det underholdning med gutta på fotballbanen. JA, det er fint igrunnen. Veldig fint.

Jeg er altså på Grimerud, rettere sagt i vårt eget hus; Grimerudveien 79, mer kjent som Bispen, eller nå M-huset. Det er pga morsomheten med at vi som bor i huset heter Martha, Marie, Marie og Maria. Og vi utgjør også den yngre garde i bønneteamet. Litt forvirrende? Ja. Får vi høre det ofte? Ja. Bedre blir det ikke av at jeg plutselig har begynt å reagere til "Marie" også (noe jeg aldri har gjort før), fordi folk sier det så likt til Maria. Anyways, nå er det ikke bare "Martha og Maria" folk ler av ;)

De to første ukene her har vært veldig bra. Det er en enkel timeplan i september, før the Show for real begins 1. oktober. Enkel vil si 8-16, men med tanke på at det fra oktober er snakk om opplegg som kan være på alle døgnets timer, så er den vel enkel. Vi har god undervisning om vårt forhold til Gud (nærhet, være Guds brud, o.l.), Restore 24/7 sine verdier og visjoner, lovsang og tilbedelse, osv. Veldig bra å få litt felles grunnlag i teamet. Vi deler også litt om våre hjertesaker, blir bedt for, lovpriser sammen og finner ut av praktiske ting som må på plass.

I tillegg har det blitt tid til en sykkeltur, gåturer, volleyball, gode måltider, filmer og enda mer sosialt samvære. Gøy :) Vi er faktisk en del unge her. På søndag begynte DTSen, så da er vi jo enda litt flere, og det er supert!

Neste uke reiser vi til Sverige der Nord-Europa feirer YWAM 50 år. Det blir en STORslått feiring, med mange av de sentrale figurene i YWAM tilstede og som talere. Nesten alle som jobber i UIO skal dra. Det blir flott å få være sammen utenfor Grimerud også. Jeg gleder meg!

Bare for å gjøre det helt klart: 1. oktober begynner vi å ha lovsang og bønn 24/7 (ja, døgnet rundt) i 2 år.
Om det høres sprøtt ut? - ja!
Om det blir fantastisk? - ja!
Om det blir et slit? - ja!
Om det kommer til å forandre meg, de andre, Hedmarkinger, nordmenn? - JA!
Om det er verdt det? JAAAA, for Han er verd det!
Rommet er åpent for alle, men vi i bønneteamet vil stå for lovsangen, ledelsen, hovedbønn, o.l. Men alle i rommet vil involveres etter ønske og hva som fokuseres på i det tidsrommet. Vi blir 3 team som kommer til å deles opp tidvis og noen ganger alle sammen. Vi har sett på 2 timer om gangen i bønnerommet, 25 timer i uka. + mange timer til andre ting (work duties/administrasjon++) og personlige ting. Det blir heavy, men så meningsfullt at jeg tror jeg kommer til å få så mye mer enn jeg gir. Så nå er jeg spent på å komme i gang :)
Alle er velkomne innom for korte eller lengre perioder!!




Her kommer noen bilder fra de to siste ukene :)



Martha og meg lyskryssrot i ring 1 i Oslo, prøver å finne veien til Helene og Eliin.


Grimerud - hovedhuset. På låven til venstre er bønnerommet (på kvisten man ser vinduene til).



Bispen - vårt hus. Mitt rom er på motsatt side i 1. etasje. Martha bor oppe til høyre her, og Marie (Sydney) under ho.



Bønnerommet


Bønnerommet



Rommet mitt









Deler av utsikten fra vinduet mitt. Ja, vi bor på landet :)



Martha har tatt med rockering som trener magen. For første gang i livet klarer jeg å rocke litt! Og folkens; dette er PAIN. So it better work!



Stilen vår er alltid på topp...



I helga var vi noen lovsangsungdom fra hele landet samlet hos Honningdal. Der fikk vi undervisning, gode måltider, hadde lovprisning og bare var sammen. Koselig, men veldig fullt program. Så søndag kveld pusset jeg tenna kl 20.30 (det tidligste på sikkert 10 år!!! Seriøst), var i senga kl 21 og sov innen 21.30. Det sier litt om helga.. Generelt er det nemlig ikke helt enkelt å holde en veldig tildlig rytme ;)




Det har blitt noen timer med volleyball. Veldig gøy måte å bli litt kjent med folka på. Og er jo ikke noe å klage på når man spiller i solnedgang i disse omgivelsene (minus sol i øynene;)