Schoolies

Som jeg nevnte i forrige innlegg, så har vi hatt Schoolies her denne uka. Det har vært ei uke med mye arbeid og samtidig moro. Vi har hatt oppe et stort telt som vi har tilbragt mye tid i.. På dagene er det enten security, å arrengere sport eller oppvask etter måltider som står på planen. Så vi har måttet være i nærheten mesteparten av dagene. Men jeg har storkost meg der nede! Som jeg har sagt så hadde vi besøk av Beach 2 Bush, en utrolig artig og god gruppe. Jeg har kjent veldig på at det har vært deilig å henge sammen med større grupper og flere gutter også. Så det har vært bra! På kvelden har mitt team vært veldig mye med i samtaler i teltet. Det er både spennende og krevende. I begynnelsen syntes jeg det var vanskelig å i det hele tatt skulle vri samtalene inn på å handle om hva man tror på, men etter hvert var ikke det noe problem. Kult hvordan ting blir enklere bare man "øver" på det. Men det har uansett vært utfordrende hele tida, siden folk kan stille vanskelige spørsmål eller vente på gode historier når samtalen først handler om tro.

På fredag ville nok "fienden" igjen prøve å sette oss ut av spill. Kommunerådet hadde dobbeltbooket området teltet vårt sto på til fyrverkeri for et annet arrangement den kvelden. Vi hadde retten på vår side også, men bestemte oss for å pakke ned for å gjøre det enklere for kommende arrengementer der vi vil ha opp teltet. Så fredag formiddag/dag som vi trodde ville bli fri, ble plutselig en pakke ned alt mulig dag. Rimelig høy luftfuktighet hjalp ikke så veldig mye.. Men alt ordner seg, og vi fikk sette opp bord og et "kjøkken" til slushes i en del av et annet Schoolies område. Jeg var i den halvparten som skulle være der og prate med folk. Nesten hele kvelden satt jeg og et par til i samtale med en gutt som virkelig prøvde å overbevise oss om at Gud ikke finnes og hvor hjernevasket vi er. Det som er kult er at jeg bare ble fylt med så stor glede over å kjenne hvor tydelig Gud virkelig finnes! Han hadde kvelden før sagt at han trodde, og han var veldig nærme, men noe holdt han tilbake. Men han sa på slutten at noe må det jo være med det vi tror på, når så mange av oss etterhvert hadde pratet med ham i timesvis. Det var utfordrende for oss alle, men samtidig god følelse når jeg selv bare kjente mer og mer at Gud var tilstede.

Til slutt tenkte jeg å vise noen bilder fra uka i det kjære teltet med den klamme lufta. Dere skulle forresten sett gresset etter at vi tok det ned. Gult og lukta fjøs!! Stinka rettere sagt.

(Jeg har endelig lært meg å komprimere bilder så det ikke tar så lang tid å laste opp, men jeg ser at kvaliteten nå er litt så som så. Men dere får klare dere med dette)


Lekser måtte gjøres oppi det hele. Skriver journal for uka om Guds karakter.


4 gutter måtte være security hver natt. Disse (Jacob og Clark) sov siste delen av natta frem til vi kom på morgenen. Deilig og frisk luft der inne hver morgen kan dere tro!


En morgen hadde vi varm sjokolade eller kaffe på en kafé før dagen nede i Airlie startet. Koselig :)


Kjøkkendelen i teltet der det ble delt ut ca 1200 gratis slush hver kveld.


Karaoken ble flittig brukt, med varierende kvalitet på sangen. Disse var faktisk ganske gode når de sang! De er stab fra Brisbane, og Jon til venstre er faktisk fra Oslo!! Det var også ei jente fra Tønsberg der, så gøy å være med skandinaviere!

The Whitsunday Islands and Schoolies night

Onsdag dro vi 16 stk fra min dts og Beach 2 Bush på tur ut til øyene. Det har jeg hatt lyst til å gjøre helt siden jeg kom hit, må jo se alt det flotte området er kjent for! Dessuten så trengte vi absolutt en annerledes dag i en veldig travel uke med lokal outreach. Pga dette hadde vi på min dts tenkt å avbestille og heller reise når vi har en mer rolig uke, og nyte fridagen hjemme. Men vi sa ifra for kort før, så vi måtte uansett betale. Men jeg er så glad for at vi reiste!! Gøy å reise med folk fra B2B og en deilig dag :) Vi var litt bekymret for været, men alt gikk veldig bra, så det var en perfekt dag.

Vi reiste fra Abel Point, havna i Cannonvale (Airlie) før kl 9 og satte kursen rett utover mot horisonten. Etter halvannen kom vi til Hayman Island (en resort-øy hvor det koster 20 000 kr per natt å sove). Der snorklet vi utenfor ei øde strand. Det var nydelig!! Så flotte koraller over alt og fisk i alle størrelser og farger. Jeg var ikke helt sikker på hva jeg syntes om at de plutselig matet fisk rett rundt oss så de hoppet overalt - også på oss. Hehe. Men det var en herlig snorkleopplevelse. Noen hakk bedre enn Mexico -nok en grunn for deg til å komme pappa ;) Det var ikke like "vilt" siden vi var på et rolig og ikke veldig stort, men det var veldig flott.

Etter en god time der kjørte vi videre sørover til Whitsunday Island. På veien hadde vi en god buffét-lunsj. Whitsunday Island er ubebodd og har en av verdens fineste strender. Jeg tror det må være det fineste stedet jeg har sett av natur og skapelse -i hvert fall strandområde. Det var FANTASTISK!!!! Den er på topp 7 av verdens flotteste strender og har verdens fineste og reneste sandtype. En mennene fra båten sa at vi kunne bruke sanden til peeling. Så vi skrubbet oss og badet og fikk deilig hud. Når vi gikk på stranda lagde det en spesiell lyd under beina siden den er så finkornet eller noe sånn. Jeg har aldri opplevd det sånn! Vi var på norddelen av stranda, der ikke mange folk er, for de fleste båtene får ha folk nede i sørenden bakerst i bildet dere ser. Dagen ble maks toppet når vi badet i det deilige og klare vannet. Bølgestørrelsen var perfekt og vi trengte ikke stinger suits!! Det virket ikke som om det var brennmaneter der den dagen i hvert fall. Jeg vet ikke, poenget er at vi fikk det fantastiske badet vi har drømt om så lenge. Jeg kan ikke beskrive hvor flott det var å være der. KOM OG SE!!! :)
Hvis dere har sett Fool's Gold så er strandscenene (+noe mer?) filmet der. Jeg husker den ikke helt, men jeg vet at filmscenene umulig er redigert med farge og omgivelser, for det er virkelig så fint der.

Så det er vel kommet ganske klart at jeg hadde en fin dag i går. Dagen ble avsluttet med at mitt team ikke kunne ha en hel dag i strekk, og derfor måtte være i teltet i byen på kvelden. Denne uka er det Schoolies her. Det er en festuke der ungdommer samles over hele Australia for å feire endt skolegang. De fleste er 17 år. I Airlie Beach kommer det ca 3000 stk. Så vi har et Chai Tent der vi gir ut fri slush og chai te. Det er mange bord å slå seg ned ved, og vi er rundt og snakker med de som kommer. Målet er å snakke om Gud o.l. (siden det er outreach og vi vil nå de i en viktig periode i livet). Så i går endte med at ei jeg hadde snakket med for noen dager siden, så Jesus. Ho fortalte meg på tirsdag at ho respekterer alle trossyn og at alle er på vei til samme sted. Ho mente at Gud er alt og at også vi er Gud. Så jeg spurte ho om ho trodde på Jesus. Det gikk tre-fire sekunder før ho sa "so, Australia is nice, heh?". I går kom ho igjen (ei veldig livlig jente som løper rundt og er blant de fulleste som kommer til oss) og jeg var med ho i en eller to time og så på korttriks ho kunne og bare prata om alt mulig. Men så når samtalen vendte mot Gud, sa ho at på tirsdagen hadde mitt spørsmål virkelig satt i gang tankene. Etter å ha kommet hjem (må ha vært langt på natt...) ringte ho pastoren i en katolsk kirke hjemme. Ho gikk på en katolsk skole, så det var nok en kirke i tilknytning til den. De hadde snakket mye om Jesus og ho sa til meg: "of course I know who Jesus is, of course he died to save me, of course he loves me. I know this now Maria, because of your question". Det var ikke bare mitt spørsmål, og det sa jeg også til ho, at det er Gud vi skal takke og at det er han som står bak det. Litt senere kom ho svinsende innom igjen og vi snakket på nytt om hvordan Jesus ser på oss. Jeg spurte om jeg kunne be for ho, og det ville ho gjerne. Ho var veldig med i bønnen også, og tårene rant. Det var veldig spesielt å få være med på en sånn ting! Og selv om ho var rimelig full, så virket ho ganske klar når ho prata om dette. Jeg tror det er noe ho virkelig har tenkt over. Siden jeg har fri i kveld, sa jeg at jeg ser ho i morgen kveld. Og med tanke på hvor mange ganger ho repeterte at vi sees på fredag, så regner jeg med at ho husker det. (Ho har en vill hukommelse, selv som full). Så WOW, Gud er god! Jeg følte litt at jeg skulle få være med Gud på noe i går, og ba derfor til Gud når jeg bare satt og vaset med ho, om jeg skulle gå og snakke med noen andre. For jeg følte ikke det var en sånn "samtale" jeg skulle være i. Men Gud sa "Stay. You're good where you are". Så jeg ble, og Gud kunne bruke meg i en situasjon jeg bare trodde ville være vasing og småprat hele kvelden.

Det er så kult at vi noen ganger skal føre personer et lite steg, og så gjør Gud resten. Det bør ikke være et mål å få en ikke-kristen rett til halleluja-kristen (dere skjønner tegninga), fordi troa gjerne trenger litt lengre tid for å bygge opp et fundament underveis. Dette varierer selvfølgelig, men poenget er at vi noen ganger bare skal gi et lite puff, så gjør Gud resten.
I morgen er siste kvelden, jeg håper det blir en bra kveld med gode samtaler. Det var litt vanskelig for meg i begynnelsen å skulle vri samtaler inn på Gud, men jeg merker at jo mer man gjør det jo bedre blir det. Sånn er det jo med alt :)





Gruppa vår, Whitsunday dts og en del fra Beach 2 Bush dts. Det var 16 ukjente til som var med på turen. Gøy tur!!



Audrey og jeg


Nyter livet



Whitehaven Beach - Hill inlet til høyre og stranda nedover. En liten del av stranda er til venstre for det dere ser er der vi var og badet. De så faktisk 3 små revhaier på det grunne området. Jeg var litt for opptatt med å bade til å gå bort. Angret litt etterpå!


Lisa og jeg er klare for å snorkle!

Kvelden

Som jeg nevnte nedenfor var det en bra kveld i går. Det er jo ikke alltid like lett å viderefortelle alt sammen, i hvert fall siden mye her går på personlige opplevelser.

Vi skulle ha kveldsundervisning, men da vi kom ned til VMR var det ingen som hadde nøkkelen og dørene var låst. Folk surret bare rundt på området mens staben prøvde å løse mysteriet. Audrey, Joel og jeg tok turen ned på flytebrygga (uten båtfortøyninger, bare for å sjøsette båter rett ved) rett nedenfor VMR. Det er et sted mange kommer og fisker så vi slo av en prat med en mann rundt 30 år. Utover i samtalen spør vi om hva han driver med og han sier gruvearbeid. Joel vet at det ofte innebærer 5 dager på – 5 dager av, så han lurer på hva han gjør i tillegg (noe sånn, skjønner ikke helt, men det engelske ordet er roster). Mannen svarer at han organiserer damer for menn (play ett-eller-anna). MEN verken jeg eller Audrey snappet opp akkurat hva han sa, uten om noe med stripper, men vi tenkte ikke mer på det. Audrey setter seg ned rett foran ham og prater like ivrig og intenst som alltid, og får oss til å høres ut som rømligner og bad-girls når ho legger ut om at vi nå er lokale, men snart skal reise til Asia, men kan ikke si mer om hvor vi skal, osv. Joel prøver å hinte om at Audrey blir blaut, flekkete, skitten osv, bak av å sitte nede og at vi kanskje burde gå. Ingen av oss skjønte hvorfor han var så veldig på det. Til slutt går vi og på vei opp fra sjøen forklarer Joel hva han egentlig sa og hvordan det var å se oss bare kjøre videre i samtalen som ingenting. Han prøvde å få oss til å gå for å slippe at mannen sa noe upassende eller spurte oss om noe i hans jobbforbindelse. Vi måtte jo le av hele greia, men fikk samtidig en liten ”tale” av Joel om at vi aldri må oppsøke og prate med menn i Airlie kun jenter. For de fleste er her bare for en ting.. Veldig rart å venne seg til! Men godt å bli minnet på det ;)

Da vi kom opp ble vi bedt om å be i grupper for at alt med nøkkelen skulle ordne seg. Det ble heldigvis bønnesvar og sekretæren i firmaet var veldig søt og kom ned og låste opp for oss. Det viste seg at det gikk an å låse uten nøkkel, og at nøkkelen lå inne. Halvparten av undervisningstida var nå oppspist, og ingen følte vel egentlig for å sitte og bli undervist. Vi hadde lovsang i stedet, i hele 2,5 timer! Det var en veldig sterk opplevelse! Spennende med en sånn kveld når man har om Den Hellige Ånd. På dagen i går hadde vi en periode der vi ble bedt for hvis vi ville, om at ånden skulle få fylle oss og tillate Gud å jobbe i oss og være i oss. Jeg opplevde at Gud pratet mye til meg da, både gjennom bilder, bønn fra stab og indre stemme. Jeg har følt og sett at jeg har hatt et skjold rundt meg som har hindret meg i å både kunne og tørre være helt fri foran Gud, og det forsvant gradvis på søndag (var da jeg først fikk se det), men jeg tror det forsvant helt i går formiddag. Så lovsang i går kveld var herlig. For første gang har jeg forstått hva de virkelig mener når de sier at lovsang handler om å synge med hjertet og sjelen din. Jeremy ba sterkt for oss også – ganske spesielt å plutselig se noen falle i gulvet eller knekke til knærne for å tilbe. Gud var og ER virkelig tilstede. På formiddagen så jeg Gud svinge meg rundt i lufta som i en dans. Jeg hadde hvit kjole og ganske løst hår. Det var en herlig følelse! Og rett etterpå følte jeg han klemme meg og holde rundt meg, akkurat som det var fysisk merkbart i lufta rundt meg. Særlig dansebildet fulgte meg mye på kvelden, en fri og deilig følelse.

I dag har jeg vært veldig sliten, men med litt tid nå til å roe ned ser jeg fram til lovsang i parken/ved stranda i kveld. Det er den beste måten å slappe av på (av ting vi gjør felles), samtidig som det er intenst.

Håper dette er positivt og greit å lese, for jeg er litt usikker på hvor mye som skal deles på blogg. Men det er jo ikke akkurat bad news ;)




(Prøvde å skrive i Word for å få litt mer lettleselig tekst, for jeg har mistet den verktøylinja på bloggen der jeg kan velge slike ting. Men det gikk ikke, så håper dere klarer dere med denne typen.)

Busy busy, fun fun

En herlig helg er over og en hektisk uke har begynt.
På søndag var vi en tur ved lagunen, og jeg, Benellen og Lisa tok turen til Joel etter på. Dvs til Joels søster Anna, og deres venninne og "samboer" Sarah fra Sør-Afrika (så britisk og "proper" at det er sjarmerende!). Vi så en film - herlig avkobling!! På kvelden var det ungdomsgudstjeneste på VMR (lokalet ved sjøen som vi leier for undervisning denne uka).

Lørdag kveld kom 31 stk fra Brisbane Beach to Bush DTS. 19 av de skulle bo her, men i går kveld ble akkurat den saken litt bananas. Naboen klaget rett til eiendomsfirma (eller noe sånn) over at det var så mye trafikk forbi (ho bor i en slags garasje i bunnen av vår bratte oppkjørsel). Så selvom de har fått lov til å ha team her av eiendomsfirmaet var det plutselig ikke greit lengre. Så de pakket og dro til ei kirke i full fart.

I kveld skal vi ha kveldsundervisning i tillegg, siden det ikke blir undervisning på fredag. Litt tøft etter en allerede lang dag, men emnet (Den Hellige Ånd) og Jeremy (base lederen) er inspirerende, så det går vel greit. Undervisninga er på VMR, og det ligger nydelig ved sjøkanten. Solnedgangen der er helt fantastisk. Når man sitter i undervisninga glir øynene stadig videre bakover på grønt hav, skilpadder som stikker hodet opp, flate fisk som hopper (jeg husker ikke hva de heter, men de ser ut som flyvende tepper). Det er FLOTT!

---

Jeg fikk ikke publisert dette før etter kvelden var over, men FOR EN KVELD!! Jeg får skrive om den seinere (når jeg får tid i disse to travle ukene).




Vår første shoppingtur i Airlies eneste handlegate. Mange rare solbriller gir mye moro! (Audrey, meg og Joel)



I klasserommet på VMR. Det er blitsen som bleiker altså! :P (Audrey, Joel, Deborah og meg).



The VMR (Volunteer Marine Rescue) når det er solnedgang. Nydelig sted!!



Til Amandas 24,5 års dag fikk ho i posten en bok som forloveden Travis har lagd. På hver side er det bilde(r) og litt tekst som gjennom hele boka blir til et dikt han har laget. Så dette er til inspirasjon til alle dere som lurer på hvordan dere skal imponere noen! Og for å få hele huset til å sukke et "åååå".



Det blir litt som skal tørkes etter klesvask. Welcome to the jungle!

Mamma!

Jeg har nettopp snakket over en time med mamma på telefon. Det gjør underverker når man har verdens beste mamma! :)

Javel! Hvordan er livet?

Her er det bra! Jeg kjenner at jeg trives godt her og det er virkelig godt å kjenne at du er et sted Gud vil du skal være. Undervisninga er veldig bra og utfordrer på mange områder. Bare det at så mye av det jeg gjør i løpet av en dag er konsentrert rundt Gud gjør at han blir en større og større del av hverdagen min. Jeg håper og regner med at det er blitt såpass viktig og naturlig for meg når jeg kommer hjem, at å ikke ha Gud som en naturlig del av hverdagen vil være rart. Vi har lært om å ikke lage bokser med familie, Gud, venner, hobby, arbeid, osv. Da blir det lett at man sammenligner hvordan man prioriterer tid på hver ting og lett får dårlig samvittighet. Men lag en sirkel der Gud er i midten og er med i alle delene som er rundt i sirkelen. Han kan være en naturlig del av alt du gjør! Jeg føler at Gud leder meg veldig på en vei til at jeg skal lede noe for Gud. Om det er å ha lederansvar i fremtidig jobb, lede en liten gruppe i ei kirke eller å lede noen til Gud, så er poenget at jeg skal gjøre det FOR Gud. Og det er jo akkurat det jeg vil, selv om det kan være litt vanskelig å være bevisst på det. Jeg synes det er veldig spennende å se hvordan Gud i bønn og gjennom andre leder meg på denne veien. Jeg håper bare at jeg klarer å være helt åpen til hva han vil lede meg mot. For det er vanskelig å ikke prøve å rådgive Gud om hva som egentlig passer for meg og hvilke retning kan kan prøve å unngå.
Denne uka har vi om nature and character of God, og da har vi bl.a. lært nettopp det at Gud er allvitende og allmektig, så hvem er vi til å rådgive ham? Godt spørsmål!! Han vil KUN det beste for oss og vet alt og er over alt. Så hvorfor er det egentlig så vanskelig for oss å legge alt i hans hender? Fordi man ikke tror at man kan høre hvor han vil lede oss? Gu dvil snakke til oss hele tida, det handler bare om å kjenne igjen stemmen - som gjerne kommer som en indre stemme. Det jeg selv synes er litt utfordrende er å ikke bare si til seg selv at "dette er jo bare mine egne tanker, det kommer ikke fra Gud". Men i mange tilfeller gjør det nok det! Bare vær åpen for det, og gi Gud tid til å prate til deg!

Nå har vi to døgn med normal status i huset, det er deilig. Det vil si at i dag morges reiste Reef to Outback og på lørdag kommer Beach to Bush fra Brisbane. Hvis de ikke får ordnet noe annet blir vi 40 personer til å sove her i sovet. Det kommer til å bli helt bananas her.. Vi har syntes det har vært masse folk med 9 ekstra denne uka. Men det er nok gøyale fok å bli kjent med og være med. Jeg har hørt rykter om at det nordmenn/mann der - krysser fingrene for det! Det vil bli første nordmann jeg møter her faktisk. Jeg har snakket med svensker og hørt dansker, men nordmenn har visst ikke opplevd backpackerparadiset her på samme måte. Særlig i forhold til tyskere!

Deborah er ei søt, lita (litt forskjell på oss) jente fra India på 19 år.
Ho har hatt/ har litt hjemlengsel og har også vært litt syk etter reise og ny kultur (bakterier, vann, mat, osv.). Men jeg håper at ho snart kommer helt inn i det og at ho blir mer og mer en del av gruppa vår.

I morgen skal vi gjøre vår første lille outreach. Vi skal på en kristen skole her og vise et klipp fra "Horten hears a Who" og snakke litt om hvordan vi ser Gud i forhold til filmen (mye bra å hente i filmen!!). I tillegg skal vi synge et par sanger med bevegelser. Blir artig å prøve seg litt "i felten".

Jeg hadde tenkt å legge ved noen bilder, men det tar LAANG tid å laste opp og senga kaller (kl er tross alt 22:08, hehe), så jeg får legge ut noe en anna dag.

G'naight mate(s)! :)

Bert is dead

BERT is DEAD
Did you get it? DEAD

Det er søndag morgen. Vi gjør oss klare til å gå til kirka. Benellen låner doen vår litt (til vår store fordel fant vi ut to minutter senere). Jeg står med ryggen mot badet og vrir hodet fra vinduene til døra. Underveis ser jeg på den enslige senga to meter foran meg som Lisa sitter i. På sengekanten nærmest meg LYSER noe opp. Jeg hyyyler. Først "æææææ". Så når alle kvekker til skjønner jeg at jeg må forklare meg litt. "SPIIIIIDER!!!" Akkurat da kommer Benellen ut av badet. Når jeg ser bort på senga igjen er det ikke lenger en edderkopp der, men jeg roper til Benellen "spray, get the spray!". Amanda har akkurat kommet i døra til rommet. Benellen leter etter edderkoppen under senga (mens jeg sitter på huk på en stol for å ikke ha beina i gulvet hvis edderkoppen skulle dette ned fra senga når Benellen rister i madrassen). "It's not here". "Of course it is. Lift up the madrass". Så Benellen løfter opp madrassen, og der er den i hjørnet. "Ssshhh", sprayen blir tatt i bruk for første gang. Edderkoppen detter ned på gulvet og springer (kanskje ikke passende for en edderkopp, men hallo, jeg vil ikke påstå kryping her altså) bortover gulvet mot klesskapet. Amanda er parat. En sko smeller i gulvet og edderkoppen er død. I følge Sandra så den akkurat ut som Bert, så vi velger å tro at dette var Bert, så vi vet at nå er det ingen flere edderkopper som lusker rundt inne. Foreløpig. Bert var ca 7 cm i diameter, brunsvart og endte sitt liv en regntung søndag morgen. Til glede for mange, til sorg for ingen (på vårt rom).

Egentlig er jeg ganske fornøyd med hvor vel jeg klarte å håndtere det å være førstemann til å se beistet. Og det var nesten ikke et beist faktisk. Jeg klarte meg utmerket. Men hadde jeg ikke kunnet observere fra stolen min hadde vel saken vært en annen.

God bless Bert. And let all his friends remain outside.


Bert var en del av den kjære Huntsman familien. Dette er ca sånn han så ut. Med litt krafitgere og mer spredte bein.

Flott kveld og nye folk

I dag kom det 9 stk til basen vår, de skal være her i ei uke. De er fra Reef to Outback DTS fra Townsville (større by litt lengre nord) og er midt i outreachen sin. Artige folk! Og litt gøy å få litt mer blanding av kjønn her;) Så nå sitter jeg her ved kjøkkenbordet og skriver, mens Audrey og en som heter Jessie spiller gitar og Carlos, Aaron (deres outreachleder) og en gutt til sitter i sofaene rundt. God stemning!

I kveld har vært en FLOTT kveld! Vi har vært nede i parken ved stranda i Airlie og kost oss. Vi spilte to sett med volleyball, med et par avbrytelser når ballen satt seg fast mellom palmegreinene høyr oppe i palmen som var en av stengene til nettet. Vi spilte til det nesten ble vanskelig å se ballen, trestammene var opplyst av lys (gule, blå eller blinkende), stekte pølser på grillplassen og bare koste oss. Det var en magisk stemning over stedet! Jeg, Audrey og Joel var mye sammen da og hadde gode prater og bare moro. Utrolig deilig å henge sammen litt mer enn i sofaene her eller i 15 min pause fra klasserom. Så i kveld fikk jeg en god følelse over å være her, og hvor heldig jeg er som faktisk er på et så fantastisk sted! OG får komme så tett på utrolig flotte folk.

I dag var siste dag med undervisning om Guds farshjerte. Egburt fra Nederland har vært en inspirerende lærer. Vi har fått så mye ny input at det er vanskelig å bearbeide det før det er nye ting du skal ta til deg. Så hodet og hjertet er på litt forskjellige steder inni mellom. Relativt ofte egentlig. I small group i dag (jeg er med Sandra og Audrey, og med Amanda (min one-to-one) og Elea) spurte Amanda oss om hva som er vårt ønske nå å se av/oppleve med Gud. Det jeg vil oppleve er å ha en samtale med Gud. Jeg hører hans stemme inni mellom, men det er mer som tanker som jeg nesten kan bli i tvil om er meg eller han. Derfor ville det vært så utrolig kult å bare vite at dette er Gud fordi han svarer med noe jeg ikke hadde forutsett, og jeg kan svare han, og han meg, osv. Dere skjønner bildet. Når jeg hører Benellen si at "Jesus ler mye av meg", eller noen sier hva de og Gud pratet om i dag får jeg følelsen av at SÅNN vil jeg også oppleve med Gud! WOW!

GOD NYHET: Deborah har fått visumet sitt!!! SÅ ho kommer hit i løpet av noen dager. Det blir utrolig rart, utfordrende og gøy :)
Legger ved et bilde som vi tok av resten av oss studentene, og sendte til ho.

NYTT TELEFONNUMMER

OBS NB!!! Hvis dere ikke vil ringe til en mann i Airlie Beach som mamma allerede har snakket med, må dere notere dere at jeg har nytt nummer (dvs jeg skreiv feil forrige gang): 61 7 4948 3007 Legg til 00 på begynnelsen for å komme ut av Norge. Så nå regner jeg med at telefonen renner over av samtaler til meg :) YEY!

God natt!

Lokal outreach og film

I dag har vi vært på lokal outreach nede i Airlie. Det gikk i dag ut på å spille volleyball og invitere folk til å være med. Så kunne det gå videre til å prate om skolen vi går på, eller sitte ned og prate om Gud og alt. Det ble mest det førstnevnte i dag + masse moro og totalt var vi folk fra Norge, USA, Australia, New Zealand, Tyskland, Nederland og Colombia. Herlig! Så enkle folk å få med og å ha det gøy sammen med! Jeg skulle ha tatt med kamera for det hadde blitt et fantastisk bilde!!! Vi hadde glemt stengene til volleyballnettet, så vi fant to palmer det passet perfekt mellom. Med tatoveringsjappa bak ryggen så man volleyballnett mellom palmer, mange herlige folk spille, og masse palmer, gress, sand og Korallsjøen i bakgrunnen. FANTASTISK! Når vi hadde spilt lenge, 3 sett, forsvant vi hvert til vårt og vi tok en tur til lagunen.


Her er en film fra den første dagen vi var ved lagunen. Et herlig sted!