Som tida flyr!

Huff, det blir virkelig altfor sjeldne oppdateringer her!

Den siste måneden har sust forbi med mye å gjøre, både på basen og i bønneteamet. Jeg er med i administrasjonen av Restore 24/7. Det innebærer mye gøy arbeid, artige kollegaer og mye å henge fingra i. Så dagene suser avgårde med timer på kontoret og i bønnerommet. Jeg storkoser meg, og ser liker at hverdagene nå begynner å ta litt form (har vært så mye forskjellig som har skjedd fram til nå, at en litt fast flyt nå er deilig).

Forrige helg kjørte jeg og Martha hjem en tur. Det var noen deilige dager, både hjemme med familien, ute med venner og på Drottningborg med en god blanding av fine folk :)

I går fikk jeg og Martha OVERRASKELSESBESØK :) Mads og Lars Christian tok turen fra Oslo og overrasket meg når de plutselig kom gående over plenen her ute. For en glede!! Vi hadde en flott kveld som barnevakter sammen med Martha; spilte Barbie Uno, hadde omvisning og god kveldsmat.

Alle er ALLTID velkomne hit!!! KOM KOM!
Adressa er forresten Grimerudvegen 79, 2312 Ottestad. (Dersom noen har et kort liggende å slenge blir jeg superglad hvis det dukker opp i posthylla mi;)



Vi bor nok nærmere Karl Johan enn noen av våre (mange!) Oslo-venner ;)


På onsdag gikk den første musa i fella på kjøkkenet vårt. 3 tøffe jenter; Maria, Marie og Marie tok seg av saken. Vi har en anelse av at det blir første av mange, selv om det ikke akkurat er noe vi håper veldig på...


Overraskelsesbesøk!!


Litt arbeid får man her på basen, så da må kokkeleringskunstene fram innimellom. Alltid like spennende det...

YWAM 50 år!

En deilig søndag har igjen kommet. Jeg og Martha sitter ved pulten min (foreløpig det stedet i huset med mest stødig internett - veldig kjekt med selskap her!) mens sola skinner kveldsstråler over jordene. Vi har sovet lenge, spist god frokost og middag, skypet med "min base" (Australia), sett på fotball og spilt volleyball. Og KLESVASK.

For klesvask blir det når man er på festival/leir/celebration! I år er Ungdom i Oppdrag 50 år og det feires over hele verden på ulike tidspunkt. 21.-25. september var det Nordre Europa sin tur. Det ca 700 personer fra ca 40 nasjonaliteter som feiret for Norge, Sverige, Danmark, Færøyene, Island, Estland, Latvia, Finland og Litauen. Vi hadde noen fine dager på hovedbasen i Sverige; Restenæs i Uddevalla. Flott sted!

Loren og Darlene Cunningham, grunnleggerne av YWAM, var med oss 3 dager. Det var inspirerende og lærerikt å høre på de tale om Guds trofasthet, hvem Han er, framtida og nådagens "teknologiske gaver" til å bruke for å spre evangeliet. En kveld snakket Loren 2,5 timer non-stop. Og den kvelden var gymsalen deilig: KLAM, varm, tett luft, smale stoler (sitte skulder i skulder). Det ble tidvis litt mindre konsentrasjon... Og stakkars oversetter, han surret mye på slutten :P Men 3 fulle dager stappa med møter har vært topp allikevel. Og siste kvelden tok lovsangen helt avgårde etter møtet egentlig var slutt. Vi tok med flagg, dans og godt humør i tilbedelse. For et fellesskapbånd det gir når man kan gjøre sånn på tvers av kulturer, aldre og nasjonaliteter. Det å kunne være med folk fra Grimerud utenfor selve basen vår var også veldig flott. Man kommer litt tettere sammen da.

Jeg har plukket ut bilder jeg skulle legge med her, men det går visst ikke helt nå, så jeg får prøve igjen seinere.

Nå er det de siste dagene før Kick Off 1. oktober. Jeg fikk helt sjokk da jeg skjønte at det bare var ei uke igjen... Men jeg gleder meg!
Jeg har forresten fått kjøpt meg en engelsk studiebibel til 150 kr i Sverige. For et kupp!!! Jeg som har så lyst på både engelsk bibel og studiebibel. Så nå er det jo litt stas å lese litt (når jeg faktisk får satt meg ned. Merker jeg er ganske glad i folk og liv rundt meg...).

Nytt sted, ny tid!

Jeg sitter ved vinduet på rommet mitt og ser på en nydelig solnedgang over åsnene i Hedmarken, gjennom litt dis med lette regndråper- idyllisk! Åkrene er slått, Mjøsa ligger lyseblå i bakgrunnen, og i forgrunnen er det underholdning med gutta på fotballbanen. JA, det er fint igrunnen. Veldig fint.

Jeg er altså på Grimerud, rettere sagt i vårt eget hus; Grimerudveien 79, mer kjent som Bispen, eller nå M-huset. Det er pga morsomheten med at vi som bor i huset heter Martha, Marie, Marie og Maria. Og vi utgjør også den yngre garde i bønneteamet. Litt forvirrende? Ja. Får vi høre det ofte? Ja. Bedre blir det ikke av at jeg plutselig har begynt å reagere til "Marie" også (noe jeg aldri har gjort før), fordi folk sier det så likt til Maria. Anyways, nå er det ikke bare "Martha og Maria" folk ler av ;)

De to første ukene her har vært veldig bra. Det er en enkel timeplan i september, før the Show for real begins 1. oktober. Enkel vil si 8-16, men med tanke på at det fra oktober er snakk om opplegg som kan være på alle døgnets timer, så er den vel enkel. Vi har god undervisning om vårt forhold til Gud (nærhet, være Guds brud, o.l.), Restore 24/7 sine verdier og visjoner, lovsang og tilbedelse, osv. Veldig bra å få litt felles grunnlag i teamet. Vi deler også litt om våre hjertesaker, blir bedt for, lovpriser sammen og finner ut av praktiske ting som må på plass.

I tillegg har det blitt tid til en sykkeltur, gåturer, volleyball, gode måltider, filmer og enda mer sosialt samvære. Gøy :) Vi er faktisk en del unge her. På søndag begynte DTSen, så da er vi jo enda litt flere, og det er supert!

Neste uke reiser vi til Sverige der Nord-Europa feirer YWAM 50 år. Det blir en STORslått feiring, med mange av de sentrale figurene i YWAM tilstede og som talere. Nesten alle som jobber i UIO skal dra. Det blir flott å få være sammen utenfor Grimerud også. Jeg gleder meg!

Bare for å gjøre det helt klart: 1. oktober begynner vi å ha lovsang og bønn 24/7 (ja, døgnet rundt) i 2 år.
Om det høres sprøtt ut? - ja!
Om det blir fantastisk? - ja!
Om det blir et slit? - ja!
Om det kommer til å forandre meg, de andre, Hedmarkinger, nordmenn? - JA!
Om det er verdt det? JAAAA, for Han er verd det!
Rommet er åpent for alle, men vi i bønneteamet vil stå for lovsangen, ledelsen, hovedbønn, o.l. Men alle i rommet vil involveres etter ønske og hva som fokuseres på i det tidsrommet. Vi blir 3 team som kommer til å deles opp tidvis og noen ganger alle sammen. Vi har sett på 2 timer om gangen i bønnerommet, 25 timer i uka. + mange timer til andre ting (work duties/administrasjon++) og personlige ting. Det blir heavy, men så meningsfullt at jeg tror jeg kommer til å få så mye mer enn jeg gir. Så nå er jeg spent på å komme i gang :)
Alle er velkomne innom for korte eller lengre perioder!!




Her kommer noen bilder fra de to siste ukene :)



Martha og meg lyskryssrot i ring 1 i Oslo, prøver å finne veien til Helene og Eliin.


Grimerud - hovedhuset. På låven til venstre er bønnerommet (på kvisten man ser vinduene til).



Bispen - vårt hus. Mitt rom er på motsatt side i 1. etasje. Martha bor oppe til høyre her, og Marie (Sydney) under ho.



Bønnerommet


Bønnerommet



Rommet mitt









Deler av utsikten fra vinduet mitt. Ja, vi bor på landet :)



Martha har tatt med rockering som trener magen. For første gang i livet klarer jeg å rocke litt! Og folkens; dette er PAIN. So it better work!



Stilen vår er alltid på topp...



I helga var vi noen lovsangsungdom fra hele landet samlet hos Honningdal. Der fikk vi undervisning, gode måltider, hadde lovprisning og bare var sammen. Koselig, men veldig fullt program. Så søndag kveld pusset jeg tenna kl 20.30 (det tidligste på sikkert 10 år!!! Seriøst), var i senga kl 21 og sov innen 21.30. Det sier litt om helga.. Generelt er det nemlig ikke helt enkelt å holde en veldig tildlig rytme ;)




Det har blitt noen timer med volleyball. Veldig gøy måte å bli litt kjent med folka på. Og er jo ikke noe å klage på når man spiller i solnedgang i disse omgivelsene (minus sol i øynene;)

Hey and ho!

Nå var det ALTFOR lenge siden jeg har skrevet her. Det som har plaget meg litt er at jeg aldri fikk skrevet noen avslutning på året og turen. Ble liksom bare brå stopp når beina var på norsk jord.. Men jeg kan jo ihvertfall skrive noen linjer nå.

Norsk jord var DEILIG. Familie, venner, og mat er jo det som alltid nevnes. Og ja, det er med god grunn. For det føles heeerlig å komme hjem til kjære og kjært. Grovbrød. GROVbørd. Jeg er g-r-uuu-somt lei av loff etter å ha vært overseas. Syltetøy (ikke bare geleaktig-sirup-sukker-jordbær smak..). Vafler. Blåbærpai. Fisk, JA fisk.







Men så var det dette med at kanskje ikke maten alltid skal være det man trekker fram. Det må jo være litt mer enn dét man savner. Joda! Båtlivet. Softis (oops, men det teller vel ikke helt som mat? ;) på brygga. Råneturer med gjengen. Kveldsbad i mørke innlandsvann. Gode, åndelige samlinger hos Anna. Søstre. Mamma. Pappa. Kanoturer. Sommer. Hytta på Langenes. Romantiske/åndelige/familie bøker som jeg ler og griner av om hverandre. De røde stolene i stua. Oppvaskmaskin. Dyne (og temperatur til det). Kjøre bil. Sykle.













En HVERDAG.

Var det noe jeg nøt til det fulle når jeg kom hjem, var det å få en hverdag igjen. Vet ikke akkurat om det går an å miste en hverdag, men dere skjønner forhåpentligvis hva jeg mener. Vanlige ting; sove, spise, jobb, lese, fritid, trene, gjøre det man vil. Det hadde jeg ikke hatt på 7 måneder, så det var etterlengtet. Sommeren har flydd avgårde med alle disse tingene, og det har vært topp. Det føles jo som vanlig at høsten kommer litt for fort. Men nå er jeg klar for at noe nytt skal skje. Og det skal det.

Neste helg er vi MANGE venner i Oslo, noe som betyr kjempekoselige reunioner (2-3 uker er jo en stund...). Det blir mange gode folk å være med :) Etter det går turen videre til Hamar, nærmere bestemt Ottestad og Grimerud Gård for Martha og meg. 1. september begynner Restore 24/7, som vi skal være en del av. Det blir lovsang og forbønn hele døgnet, med vekt på å prise Gud og bønn for Norge. Vi vet ikke helt hvordan det blir seende ut enda, så det blir spennende å komme i gang. Dette skal etter planen vare i to år, og etter planen blir jeg med som frivillig i UIO og dette disse to årene. Det blir spennende å se mer av hva Gud har for oss personlig og landet vårt!

Martha & Maria i Stavern på Go Fest 10 med Ungdom i Oppdrag


En ting med å være hjemme: Jeg savner folka på dts'en så innmari mye. Særlig nå de siste dagene. Venner spredt over hele jorda er både godt og småkjipt.. :)

Jeg er ikke helt sikker på hvordan det blir med blogging fremover. Det får vi ta på sikt. Rett og slett.

Nå skal jeg nyte de siste dagene hjemme! Og prøve å komme i gang med pakking litt før kvelden før.. Over og ut!

Siste innspurt

Javelsanndeisan!

Hvordan er livet? JO det er bra.
Hva har jeg gjort i dag? Her faar dere et innblikk i en vanlig dag:
8.30-9 Work duty, jeg lager salat og vasker opp
9-10 Fellestid med forboenn, lovsang o.l.
10.30-1 Jeg forbereder lunsj, sjekker internett litt, faar andre praktiske oppgaver
1-2 lunsj
2.30-5.30 middag kokkeleres
5.30-6 middag
Fritid

Saa naa har klokket tikket seg naermere 19 og jeg lurer paa hva kvelden skal romme. Noe avslappende, for aa vaere paa mathandling og kokkelere hele dagen er faktisk ganske slitsomt. Og jeg skal prove aa krype opp i soveposen LITT tidligere i dag..

I morgen er min siste dag som mission builder. Fredag ettermiddag sitter jeg paa flyet. Mamma synes jo at jeg er LITT rar som ser fram til aa fly, men hallo, det er jo egen kino med selvvalg rett foran deg, teppe, pute, gratis drikke og mat. Aa ha 30 timer i fly foran meg er ikke det minste ille synes jeg! Blir jo sliten, men koser meg ogsaa. Og loerdag formiddag tar jeg en tur inn til London og gaar paa kafe med Anna (er der paa en konferanse). Det gleder jeg meg til :)
Noe jeg ikke gleder meg til er aa begynne aa pakke. KOmmer til aa bli et kaos med alt det som skal faa plass i ryggsekken, og i tillegg uten aa veie mer enn 23 kg. Yes, det blir fest og glede i morgen!

Jeg kjenner at jeg kommer til aa savne folka her. De er virkelig saa flotte og har tatt meg i mot med aapne armer. Gud har det med aa velsigne meg :)

Naa sees vi snart i det vakre Norge! Tenk, 17. mai kommer, det blir BRA!!


Love y'all!

(PS: hvis alle vil folde hender for at askeskyen holder seg LANGT borte settes det pris paa!!!!)

Sydney

Heisann, lenge sida naa. Jepp det var det.
beklager at jeg ikke faar skrevet litt oftere, men jeg har jo som alltid mine grunner ;) (internett helst 10 min om ganga, kun 1 pc som funker, 30 stk paa basen, ikke saa mye fritid. Jepp, det var det). Dessuten saa er det jo ikke paa dataen jeg vil sitte mye, for det skjer mye bra paa basen!


En liten oppsummering av det som har foregaatt i det siste:

- Jeg har reist med mine kjaere tyske Lisa og Sandra fra Brisbane til Sydney i 2 uker. Vi har vaert turister paa ekte vis, leid bil, vaert paa strender, i regnskog, ved operahuset, i Hillsong, brukt selvutloeser, sett fyrlykter, staatt opp til soloppgang paa Australias oestligste punkt, klisja solkrem rundt paa hverandre, hatt nistepakker i aluminiumsfolie (kald toast), latterkramper, smaagretne oeyeblikk, dype samtaler, felles boennestunder, sett delfiner leke seg i havet, kjoert paa ei strand som er en highway med fartsgrense 80(!), vaska toey for hand, kjoert downtown i Sydney med leiebil og meg som fokusert kartleser, moett Ashenafi, sett the Blue Mountains, hatt all slags Aussie-musikk paa radioen, hatt NORSK sang paa radioen (HELT fantastisk!). Folkens; vi har KOST oss!

- Etter aa ha vaert her i noen faa dager begynte Gud aa snakke om at jeg burde bli litt lengre. Det var jo veldig askekaos, og god sjanse for at flyet mitt ikke ville gaa. Men det var ikke det jeg tenkte mest paa da jeg ombestilte. Jeg har gitt mitt liv til Gud, og vil gaa dit han sier jeg skal gaa, og gjoere det han sier jeg skal gjoere. Jeg foelte han si at dette er det stedet han har for meg naa. Det var en smule skummelt naar jeg ikke kjente noen her mer enn fra de siste dagene. Men jeg valgte aa gaa i de fotsporene han har traakket opp for meg (som Han saa fint sa det selv).

- Halleluja! Jeg er saa glad for at jeg ble! Denne uka hadde basen 24/7 med worship, og det har vaert helt fantastisk. Hver morgen fra 9-10 og kveld fra 19-21 har vi felles lovpris. Det kan vaere lovsang, boenn, bibel, alt mulig. Alt som priser Gud og gir oss fellesskap med han og hverandre. Resten av tida har vi lister paa hvem som er naar. Jeg har hatt noen timer med Gud denne uka og det er virkelig aa anbefale. Det trenger ikke bare vaere naar man maa pga opplegg, det skal jeg soerge for at det ikke blir for min del i alle fall.
Det har skjedd saa mye bra paa basen i loepet av denne tida. Jeg har sett folk bli fulle i Den Hellige AAnd (ja, han saa full ut!), Gud aapenbare visjoner, tanker, ord til folk, dans ledet av AAnden, og et fellesskap som styrkes hver dag, og er saa bra. FOlk har tatt meg saa godt i mot, helt herlig!

- Paa onsdag fikk jeg vite at jeg kunne vaere mission builder her. Da kan jeg bo billigere, og jobber paa basen. Det har for det meste vaert kokkelering av middag, noe som har vaert veldig goey faktisk. I gaar lagde vi DEN gode middagen med steik, bakte poteter, soetpoteter, "bakte" gulroetter og salat. (Maa bare skryte litt..) Det er mye moro paa kjoekkenet ogsaa, saerlig disse to siste dagene naar jeg har lagd mat med herlige Marie (oestfold)og Joshua (Brisbane). Det er vel de to jeg har mest kontakt med her, og de er bare saa bra! God stemning da! Deling av livshistorier, latter over aa faktisk snakke norsk og hoere hvor rart noen ting hoeres ut, variert matkunnskap++. Saa dette er det jeg skal gjoere i 2 uker til, ikke bare kjoekken, men hva enn de trenger hjelp til. Det er bra aa ha ting aa fylle dagene med, og det gjoer det lettere aa bli kjent med folka. Det er en DTS her som reiser paa outreach 11. mai, og en School of Warrior Worship (Marie og Josh er i den).

Saa her er jeg fram til 14. mai. Jeg reiser fra Sydney kl 17 og lander paa Gardemoen 15. mai kl 20.10. Maa vente 10 timer i London takket vaere fulle fly etter asken, men det ordner seg. Har jo noen (tunge..) boeker aa holde meg opptatt med.

Jeg haaper jeg faar skrevet litt mer her framover, men naa har dere i hvert fall peiling paa hva som foregaar i mitt liv akkurat naa. Jeg gleder meg veldig til aa komme hjem, men er allikevel SAA glad for at jeg valgte aa bli. Det er en velsignelse :)

See you!

Utsatt hjemreise!

Ja altsaa, da har det seg saann at Maria reiser hjem 14. mai. Jepp.
Jeg er baade gira, men akkurat naa littegranne rar foelelse, for jeg fant ut at flyet mitt hadde gaatt. Men jeg ombooket i dag morges. For hadde det ikke gaatt, saa hadde det nok innen fredag blitt fullt til slutten av mai. Og jeg ville ikke risikere 17.... mai og Martines konfirmasjon++. MEN viktigst av alt, jeg tror dette er det Gud hadde for meg naa, og ville gi meg en sjanse til aa gripe noe virkelig bra. De skal ha lovsang/boenn 24/7 her den neste uka og det tror jeg kan bli sykt bra. Jeg skal nok jobbe som mission builder, der man bor og spiser billig, og jobber for basen til gjengjeld.

Ei paa lovsangsskolen (Marie) er fra Oestfold, og jeg skal bo paa
hennes rom. Saa jeg foeler Gud virkelig har lagt ting til rette for
meg! Jeg har faatt et bilde foer paa dts'en fra en leder, om at Gud har
et stort bord med masse godt foran meg, og jeg kan begynne aa velge av
alt det bra han har for meg framover. Aa avgjoere om neste aar var en
saann god ting jeg plukket opp fra bordet foelte lederen. Og i kveld i
Hillsong sa Gud at dette var en annen og uventet ting jeg fikk mulighet
til aa gripe. Jeg foeler jeg gjorde det rette med aa gaa etter det gud
sier, uten aa vite om jeg faktisk trengte aa bli. Jeg tror han er gira, og det proever jeg aa vaere ogsaa. Saa jeg staar klar til de 3 ukene vi skal ha her sammen :)

De andre to jentene reiser paa loerdag morgen. Det blir rart uten de, men jeg tror at det blir en god tid med nye mennesker, tjene basen/Gud, og viktigst av alt; mellom meg og Gud. Blir forhaapentligvis bra! Basen jeg er paa er Island Breeze YWAM Sydney. Dere kan jo soeke det opp hvis dere vil :)

Det er kjipt aa ikke komme hjem til dere naa, men det er en engangsmulighet som jeg tror er en gave, og den velger jeg aa gripe. Og saa kommer jeg jo hjem om 3 uker. Det gaar fort (forhaapentligvis).

Stuck?

Hei og ho!

Hvordan går det i askeskyen der oppe? Vi skjønte ingenting da vi stoppet på et "driver reviver" (gratis kaffe) langs Pacific Highway i går morges og fikk beskjeden om flykaos i Europa. Så nå kommer jo sprøsmålet litt opp i tankene mine... blir jeg STUCK her i Australia? For jeg skal fly via Heathrow til Oslo helga som kommer. Hmm.. Jeg håper det forandrer seg litt der oppe i lufta. Ikke at det er et veldig ille sted å være stuck her, men hvis flybiletten bare ryker, så er det ikke like festlig. Men jeg tar ikke sorgene på forskudd! Gud er i kontroll :)

Vi er akkurat nå halvannen time nord for Sydney, i Newcastle. Det er en industriby, men med veldig flotte strender, så vi hadde et par timer der før i dag.
I går kjørte vi hele dagen fra Byron Bay og ned hit. Pacific highway er en av de flotteste motorveiene jeg har kjørt på tror jeg. Absolutt ikke i asfaltstandard, men i natur rundt. Veldig flott! Det er så mange elver/creek her, med masse trær rundt, så det gir et idyllisk preg langs kysten.

Byron Bay var virkelig konge! Å se et kjent ansikt; Ashenafi, var helt ubeskrivelig herlig. Å prate norsk, men mest av alt å være med en som kjenner deg fra før og alt hjemme, var bare så deilig!! Basen der var et flott sted å være, med gode folk. Fredag morgen sto vi opp kl 5 for å kjøre ut til fyret og se soloppgang på Australias østligste punkt. Det var utrolig flott! Ellers var vi med på outreach og hadde gratis BBQ i parken med musikk og samtaler. Vår siste kveld gikk vi på kafe med Ashenafi og Jonathan, en bra avslutning på et par dager sammen :)

I morgen kjører vi videre til the Blue Mountains og Sydney. Der skal vi bo fram til jeg (forhåpentligvis) reiser på fredag morgen. Jeg gleder meg til å se Sydney! Onsdag kveld skal vi prøve å komme oss på et ungdomsmøte i Hillsong, så det blir bra.
Vi har fått med oss gudstjenester i lokale kirker her i Newcastle og Brisbane, så det har vært flott.
Jeg kjenner at det virkelig er verdifullt å få en slik overgang som dette etter dts'en. Det å få være med de jeg kanskje fikk aller mest kontakt med, og reise sammen og se mer av Australia, mens vi også holder fokuset på Gud. Det er herlig!

Nå trenger jeg senga for å bli klar for mer turisme og storbykjøring i morgen (jeg er kartleser, siden billeiefirmaet krever mer for sjåfører under 25 år), men jeg får da i det minste ofte forsetet :)Peace out!

Ferietur er en bra avslutning

Javel alle sammen.
Da er DTS over. Det er helt sprött. Veldig rart. Litt deilig. Veldig trist.
Vi hadde en kjempeflott graduation i gär kveld, der flere folk fra kirka kom for ä feire oss. Med god middag, smä presentasjoner og bildevideoer ble det en veldig bra kveld!
I dag skal vi til fossen i regnskogen en siste gang, og sä flyr jeg, Lisa, Sandra og Deborah til Brisbane i kveld.
Jeg og de to tyske, Sandra og Lisa reiser Brisbane-Sydney de neste to ukene. Det har blitt satt litt til sides fram til nä, men kjenner jeg begynner ä glede meg nä. Ting vi skal innom er Hillsong Brisbane og Sydney(!), Fraser Island, Byron Bay (bl.a. se Ashenafi!!!), the Gold Coast, the Blue Mountains og byliv i Brisbane og Sydney. Vi har leid bil for ei uke og sover pä YWAM baser langs veien.

Sä nä ser jeg dere forhäpentligvis snart. Jeg er hjemme 25. april. Take care! :)

Noen bilder fra nettet, sä dere kan fä en anelse av hva jeg skal se og gjöre disse to ukene.



Byron Bay, Australias mest östlige punkt.



The Gold Coast. Ikke helt min type strand, men vi mä jo innom dette verdenskjente stedet.


En dröm vil gä i oppfyllelse; besöke Hillsong Sydney!



Fraser Island; Australias (verdens?) störste sandöy!

Påskeuke bilder

Her kommer noen bilder fra den siste uka her i Airlie. Det har vært noen gode dager med litt debriefing og påske :)


På flyplassen i Brisbane der vi var i 11 timer før vi kunne fly opp til Proserpine. Det var SÅ rart å komme til australsk kultur, og jeg måtte dekke meg med skjerf for å føle meg komfortabel - singlett tok et par dager å vende seg til.


Så hjelpsomme som vi er så hjalp vi til i en hage hos en familie som trengte hjelp. Syklonen som var uka før vi kom opp var rimelig sterk, og felte ca 200 furutrær på eiendommen! Det var mange greiner å rake sammen..



Langfredag var vi en liten gjeng ved fossene igjen. For et herlig sted!! (Lisa og meg)


Langfredag kveld var det Wii spilling og film. Rory (Colorado) kompliserte min slalom kjøring litt da han sto bak på brettet og gjorde det motsatte, UTEN at jeg skjønte hva som gjorde ting så vanskelig!


En avslappende påske med bøker, samtaler, kortspill, pc og sosialt liv i heimen :)

I'm back!!

Javel!

Det var fryktelig lenge siden! Jeg har ikke kunnet skrive her de to siste månedene, både av lite internett-tilgang og begrenset hva vi kan publisere. Men her kommer i hvert fall et kort hei igjen.

Jeg har hatt to måneder i Sentral-Asia. Det har vært veldig spennende og annerledes. Men begge stedene var millionbyer, så det er vel det mest moderne delene av landet uansett. De 4 første ukene var vi alle i sammen. Der var vi mest involvert i studentarbeid. Vi underviste og hang sammen med folk som drev/var en del av den internasjonale versjonen av Skolelaget for universitetsstudenter. Vi var også noen dager i uka på et internasjonalt læringssenter, der lokale tok engelsk-klasser. Der ble vi kjent med en del lokale og pratet masse med de, for de var både gira over å øve seg i muntlig engelsk og bli kjent med utlendinger. Den siste helga tok vi natt-tog til en landsby i en stor fjellkjede halvveis innover i landet, og så litt mer enn en storby. Det var veldig tåkete, så det ble ikke noe av toppturen, men en flott avslutning på oppholdet var det virkelig :)

De siste 3 ukene var jeg, Lisa, Sandra og Benellen i en annen storby (vi snakker 18-20 mill) i regionen. Resten av teamet reiste til Byron Bay på Australias østkyst. Vi hadde en veldig god tid der vi var. Det var mye mer åndelig trykk over byen, men vi så folk delta i ting som kan bringe mer lys, noe som var inspirerende. Vi delte ut noen gode bøker, besøkte sigøynere, og ulike prosjekter folk startet for å hjelpe kvinner ut av menneskehandel eller gi dem en støtte som flyktninger. I tillegg fikk vi litt fritid til å sjekke ut byen. Vi var en dag ute på ei øy uten biler. Der leide vi sykler og syklet rundt. Det var helt fantastisk! Vi følte vi var på en Middelshavsøy, med frukttrær som blomstret OVERALT, grønne åssider ned til havet, frie kuer, små kafeer, osv.

Vi har nå blitt vant til å ta et par timer med buss mange dager i uka (for å komme seg rundt i byen), og de var som regel stappfulle. Var man heldog å få et sete, skulle man ikke se bort i fra å måtte reise seg opp for eldre på neste buss-stopp.

Om denne delen av skolen må jeg fortelle mer om hjemme enn her på nettet. Det er ikke alt som er like greit å få skrevet her. Jeg gleder meg til å se dere, fortelle ting, vise bilder, og høre alt om hva dere har drevet med mens jeg har vært downunder and in no-where-land.

Det var skikkelig rart å komme tilbake. På flyplassen var vi alle 4 litt satt ut, for ingen hadde særlig lyst til å reise opp hit igjen. Ikke at vi absolutt ville tilbake dit vi var eller hjem, men ikke hit heller. Vi har nå 2 uker med debriefing, så jeg tror at det er litt rart for oss å komme tilbake hit med ukeplaner o.l. Dessuten var så mye kjipt da vi kom hjem. Vi trodde resten av teamet allerede var her, men det var tomt hus. Og det var ikke vasket etter et annet team som bodde her noen dager. Det var (er) mugg på doen, i dusjen, på veggen ved senga mi. Sengene er ikke fikset så jeg og Deborah er de eneste heldige med seng, de 3 andre sover på gulvet. Internett funka ikke (nå får vi det til med en kabel, som gjør det veldig begrenset), trådløs tlf funker ikke, ikke vaskemaskinen heller. KULT! Men vi har fikset noe av det og prøver å ta resten med et smil.

Vi hadde en tur til Airlie og lagunen i dag, det var deilig! Så nå som alle er her igjen føles det godt å være her. Litt mer "home" i dag. Jeg våkna forresten kl 5 i dag morges. Fra kl 7-8 var jeg, Lisa og Rory (en amerikansk fyr som er her for 2-3 uker:)ute på gåtur. Jet lag'en så ut til å ikke være noe problem, og så reagerer vi motsatt av det vi burde. Men forhåpentligvis går det seg til i morgen. Null stress.

Jeg har jo maaange bilder fra de siste to månedene. Kanskje jeg laster opp noen her når jeg får lagt de over til min pc. Ellers tar jeg de jo med meg hjem og kan vise mer fritt. :)

Håper alt står bra til! Stor klem og all velsignelse til dere alle.

En dag i eventyrland

For en dag. For et sted. For et bad. For en natur. For et vann. IDYLL.

Lørdag var jeg på et av de fineste stedene jeg har vært. Vi gikk oppover i regnskogen til et fossefallområde. Det var mange folk nede ved den store fossen, så vi gikk opp til området før det faller bratt. ÅH, det var SÅ fint!! Vannet som lager små dammer og små fosser (fikk gode massasjer), og er helt grønt. Det ser ikke helt reint ut, men vi ble så reine og friske etter å ha badet der! Jeg, Lisa og Meagan gikk et stykke oppover på de glatte steinene og i vannet. Jeg klarer ikke å gjenfortelle hvor flott det var oppover der. Ville palmetrær som blander seg med alle andre regnskogtrær, noe som så ut som aloe vera planter, små fugler, brusende vann, jeg og Lisa som "svømmer nedover"; jeg flyter med henda foran, Lisa med beina først for å ikke krasje i steiner under vann. I begynnelsen da vi satt i kulpen under "massasjefossen" måtte jeg bare synge "Gud din skjønnhet slår meg over ende..". For det gjorde den.

Det er først nå at det har vært nok regn til at det er vann i fossen, så vi benyttet oss av vår første (og siste) sjanse til å se området. Det var Benellen, Amanda, Lisa og jeg + Meagan fra kirka som hadde en eventyrisk dag :)



Når vi dro hjemmefra regnet det så mye at vi var rimelig våte allerede før vi kom til fossen. Men det la ingen demper på humøret!!



Som tatt ut fra en eventyrbok...



Gøy å leke seg i vannet!



Vi har akkurat kommet ned fra vår utforskningstur.



Jeg, Meagan og Lisa



Vi kan ikke stå, men jeg og Lisa prøver å komme så høyt opp vi kan:P



YWAM-jentene der dammen vår begynner på turen ned til fossen. Breathtaking..


Det var litt av en "hike", på gjørmete, glatt og bratt mark.


Den store fossen nederst.

Ny bursdag og "sardin"

Som allerede nevnt så har denne uka dreid seg mye om feiringer, og i dag var det flotte Sarah fra Sør-Afrika sin tur. Vi var der i noen timer nå på ettermiddagen. Er det noe den dama kan, så er det å bake (pappa, du hadde elsket bakeverket!) og inkludere alle med pratsomhet. Høydepunktet var allikevel da vi bestemte oss for å lege "sardin": én gjemmer seg, og når noen finner personen gjemmer de seg stille sammen med den første. Det ble jo litt utfordrende i et ikke veldig stort hus, og ca 10 stk som lekte, men gøy var det!




For et dessertbord!



Tre flotte herrer. Nathan, Joel og Will. Gutter med humor det!



Noen foretrekker gulvet..



Jeg og Lisa


Love is in the air between our Carlos (staff) and Kathy.



Sarah (bursdags"barnet"), Benellen og Amanda


Vi leiter etter den som gjemmer seg.


De fleste har funnet gjemmestedet inne på den knøttlille doen. Det ble en smule varmt!!