Det kan kanskje ta litt tid før det blir flere oppdateringer her. Det er fordi vi i morgen kjører i gang med Impact Summer. Det er en ny lokal outreach i 10 dager. Nå er målet å nå ut til backpackere. Vi har Chai teltet igjen, og inviterer de inn til å få Chai te, samtaler og musikk. Evangelisering er jo målet med outreachen. For å hjelpe til kommer MAD (Musikk, kunst, dans) DTS opp fra Brisbane (ca 40 stk). Så det blir mange nye å bli kjent med og jobbe med. Artig og energikrevende! Det blir også lange dager med litt evangeliseringsundervisning, sport og security, og seine netter i prater med folk. Sannsynligvis ikke hjemme før 2-3 tida hver natt. Så jeg tror jeg må be om litt energi ovenfra i denne varmen!
Men det blir spennende å ha outreach igjen, har mange gode minner fra Schoolies og vet at Gud har mye mer på lager. Så det blir bra! :)
Så hvis jeg ikke er innom her på en stund; GODT NYTTÅR folkens! Tenk på alle gleder vi har blitt velsignet med dette året, og hva du vil ha i fokus i året som kommer. Jeg anbefaler en spesiell en som alltid er der, og aller helst i sentrum av livet ditt :)
søndag 27. desember 2009
torsdag 24. desember 2009
Det går mot jul..
Det går mot jul her sør også, selv om det ikke alltid føles sånn. Her er noen bilder som kan gi dere litt stemning på hvordan ting er her.
For ca to uker siden pynta vi juletreet, den eneste juledekorasjonen vi har.
Det var mye liv og en koselig kveld i stua da.
Deborah har flotte indiske kjoler med seg som ho gjerne vil kle oss opp i. Og det var artig å prøve! Sandra fikk også en på, og vi kjørte på med indisk musikk og dans. :)
Det er sommer og mangosesong. Lisa har fått sin egen spesialitet: mangosmoothie. Forfriskende!
I går prøvde jeg meg på norske julekaker. Mamma har sendt meg oppskrift på min favorittsort; Elsies kaker. Men australske ingredienser er litt annerledes enn de hjemme tror jeg, for er deigen så gul til vanlig?
Dette er ikke meg som dårlig kokk, men småkakene bare rant utover og ble en kake. Supert! Og de har ikke bunn, så de er bare tynne flak. Supert supert!
God stemning i kjøkkenet med julemusikk i bakgrunnen. Sandra er herlig med en eller annen morsom kommentar ho nettopp hadde.
I går kveld mens vi forberedte middag til Audreys bursdag og rigget opp annlegg til å se på film gikk strømmen. Her ser det jo lyst ut, men det var bekmørkt og kun lys på maten der Deborah lyste.
Det viste seg å bli en super kveld allikevel. Vi spiste først en god middag sammen. Etter det fant vi Sandras pc med litt strøm og spilte musikk. Det ble tidenes danseparty med oss 5 jentene kun i lys fra stearinlys. HERLIG kveld!! Etter kanskje en time med dette roet vi oss ned på madrassen og sofaene. Da kom plutselig lyset på og Joel og Anna var problemfikserne. Men etter de gikk igjen var det første vi gjorde å skru på juletreet og av alt lyset igjen. Så satt vi der og sang lovsanger akapella. Herlig! Det ble en litt brå slutt på lovsangene, for det viste seg at vi glemte å skru av steikeovnen igjen, der siste rest av julekaker stekte. Så mine kaker viste seg å bli rimelig brente og en røykkilde. Så virkelig en super dag for kokk Maria. Men folk var fornøyd med smaken på den lysere varianten, og det er jo det viktigste!
Det er litt rart at det nå er Julaften formiddag. Jeg sitter her og skriver på bloggen og spiser rester fra middagen i går. Har på meg en kort shorts og singlett. Har også hatt mitt livs første gåtur (i treningstøy) på julaften. Om en timestid skal vi til baselederne på middag; skinke, potetmos, "grønne bønner kasarolle", søte poteter, to ulike salater og mange desserter. Der skal vi også ha en pakkelek (alle kommer med en pakke og ender til slutt opp med en julegave hver). Så da blir det mer julestemning tenker jeg. I morgen skal vi på julelunsj hos pastoren og kona, og litt seinere hjem til Joel med familien. Så det blir en bra og annerledes jul!
Til slutt vil jeg ønske dere alle en god og velsignet jul! Takk som følger meg her på bloggen, det er veldig koselig. Nyt tiden med familie og venner, og husk på hvorfor vi egentlig feirer jul - tidenes beste julegave!
For ca to uker siden pynta vi juletreet, den eneste juledekorasjonen vi har.
Det var mye liv og en koselig kveld i stua da.
Deborah har flotte indiske kjoler med seg som ho gjerne vil kle oss opp i. Og det var artig å prøve! Sandra fikk også en på, og vi kjørte på med indisk musikk og dans. :)
Det er sommer og mangosesong. Lisa har fått sin egen spesialitet: mangosmoothie. Forfriskende!
I går prøvde jeg meg på norske julekaker. Mamma har sendt meg oppskrift på min favorittsort; Elsies kaker. Men australske ingredienser er litt annerledes enn de hjemme tror jeg, for er deigen så gul til vanlig?
Dette er ikke meg som dårlig kokk, men småkakene bare rant utover og ble en kake. Supert! Og de har ikke bunn, så de er bare tynne flak. Supert supert!
God stemning i kjøkkenet med julemusikk i bakgrunnen. Sandra er herlig med en eller annen morsom kommentar ho nettopp hadde.
I går kveld mens vi forberedte middag til Audreys bursdag og rigget opp annlegg til å se på film gikk strømmen. Her ser det jo lyst ut, men det var bekmørkt og kun lys på maten der Deborah lyste.
Det viste seg å bli en super kveld allikevel. Vi spiste først en god middag sammen. Etter det fant vi Sandras pc med litt strøm og spilte musikk. Det ble tidenes danseparty med oss 5 jentene kun i lys fra stearinlys. HERLIG kveld!! Etter kanskje en time med dette roet vi oss ned på madrassen og sofaene. Da kom plutselig lyset på og Joel og Anna var problemfikserne. Men etter de gikk igjen var det første vi gjorde å skru på juletreet og av alt lyset igjen. Så satt vi der og sang lovsanger akapella. Herlig! Det ble en litt brå slutt på lovsangene, for det viste seg at vi glemte å skru av steikeovnen igjen, der siste rest av julekaker stekte. Så mine kaker viste seg å bli rimelig brente og en røykkilde. Så virkelig en super dag for kokk Maria. Men folk var fornøyd med smaken på den lysere varianten, og det er jo det viktigste!
Det er litt rart at det nå er Julaften formiddag. Jeg sitter her og skriver på bloggen og spiser rester fra middagen i går. Har på meg en kort shorts og singlett. Har også hatt mitt livs første gåtur (i treningstøy) på julaften. Om en timestid skal vi til baselederne på middag; skinke, potetmos, "grønne bønner kasarolle", søte poteter, to ulike salater og mange desserter. Der skal vi også ha en pakkelek (alle kommer med en pakke og ender til slutt opp med en julegave hver). Så da blir det mer julestemning tenker jeg. I morgen skal vi på julelunsj hos pastoren og kona, og litt seinere hjem til Joel med familien. Så det blir en bra og annerledes jul!
Til slutt vil jeg ønske dere alle en god og velsignet jul! Takk som følger meg her på bloggen, det er veldig koselig. Nyt tiden med familie og venner, og husk på hvorfor vi egentlig feirer jul - tidenes beste julegave!
The Great Reef
Da kommer et lite referat fra lørdagen som ble tilbragt ute på det åpne hav. Sandra, Lisa og jeg, også kalt europeerne, begynte dagen kl 6 for å rekke å labbe ca 1 km til hovedveien og bussforbindelse. Båten satte kursen utover med ca 150 stk ombord litt over kl 8. Vi hadde et par stopp innom Daydream Island og Hayman Island og plukket opp noen folk. Ellers var det rett utover fra the Whitsunday Islands på nesten helt stille hav. Fantastisk!!
Sandra og jeg er fornøyde over å endelig ute ved Knuckle Reef. Vi kunne ikke se noe av revet over vann, men det er bra at korallene er under vann så de ikke bleiker og skades. Og hvis man så rett ned i vannet er det blå-turkist og man skimter koraller i bunnen. Flott!
Vi er klare for å ta en liten snorkletur før det er vår tur til å dykke. Var flott, men jeg er veldig glad jeg dykket så man kom litt mer ned i omgivelsene og ikke bare plasket i overflaten langt fra alt. Vannet holdt deilige 28 grader, som er ca så varmt det blir der ute, så det var ikke galt det!
Det var litt vanskelig å ta bilder under vann, og da Lisa tok dette bildet av meg fløyt vi stadig nærmere hverandre. Men det er i hvert fall bevis på at jeg var under!
Flotte koraller over alt. Utrolig varierende og kunstverk i seg selv.
En knall lilla fargeklatt som "puster" inn og ut /åpner seg. Moro å se på!
Koraller over alt. Vi dykket ca 7 meter, som var så dypt det gikk an å komme i dette området der de har intro dykk (for de som aldri har dykket før). Jeg for min del kunne ha gått enda litt dypere! Jeg ga stadig tegn om å komme lengre ned (han styrte luft i "vest" o.l.), for det var så kult å være helt nede der.
Lisa og jeg er klare for å prøve noe helt nytt!!
Etter vi hadde dykket hadde vi noen bilder igjen på undervannskameraet, så jeg og Lisa hoppet uti det deilige vannet og tok noen bilder.
Herlig!
Avslapping på vei tilbake i deilig ettermiddagssol.
Ikke gal utsikt fra båten. Snart solnedgang in the Whitsundays.
Sandra og jeg er fornøyde over å endelig ute ved Knuckle Reef. Vi kunne ikke se noe av revet over vann, men det er bra at korallene er under vann så de ikke bleiker og skades. Og hvis man så rett ned i vannet er det blå-turkist og man skimter koraller i bunnen. Flott!
Vi er klare for å ta en liten snorkletur før det er vår tur til å dykke. Var flott, men jeg er veldig glad jeg dykket så man kom litt mer ned i omgivelsene og ikke bare plasket i overflaten langt fra alt. Vannet holdt deilige 28 grader, som er ca så varmt det blir der ute, så det var ikke galt det!
Det var litt vanskelig å ta bilder under vann, og da Lisa tok dette bildet av meg fløyt vi stadig nærmere hverandre. Men det er i hvert fall bevis på at jeg var under!
Flotte koraller over alt. Utrolig varierende og kunstverk i seg selv.
En knall lilla fargeklatt som "puster" inn og ut /åpner seg. Moro å se på!
Koraller over alt. Vi dykket ca 7 meter, som var så dypt det gikk an å komme i dette området der de har intro dykk (for de som aldri har dykket før). Jeg for min del kunne ha gått enda litt dypere! Jeg ga stadig tegn om å komme lengre ned (han styrte luft i "vest" o.l.), for det var så kult å være helt nede der.
Lisa og jeg er klare for å prøve noe helt nytt!!
Etter vi hadde dykket hadde vi noen bilder igjen på undervannskameraet, så jeg og Lisa hoppet uti det deilige vannet og tok noen bilder.
Herlig!
Avslapping på vei tilbake i deilig ettermiddagssol.
Ikke gal utsikt fra båten. Snart solnedgang in the Whitsundays.
torsdag 17. desember 2009
Great Barrier Reef
Nå har vi bestilt.
Lørdag reiser Sandra, Lisa og jeg til Great Barrier Reef med Cruise Whitsunday kl 08.00. Må begynne å labbe til bussen (har jo ingen bil her inne..) før kl 7. Festlig.
MEN det ødelegger ikke gleden.
Vi skal til GREAT BARRIER REEF en hel dag med bading, snorkling og DYKKING. Aiai, jeg er modig..!
Verdens mest fantastiske undervannsverden - JEG ER KLAR
:)
Lørdag reiser Sandra, Lisa og jeg til Great Barrier Reef med Cruise Whitsunday kl 08.00. Må begynne å labbe til bussen (har jo ingen bil her inne..) før kl 7. Festlig.
MEN det ødelegger ikke gleden.
Vi skal til GREAT BARRIER REEF en hel dag med bading, snorkling og DYKKING. Aiai, jeg er modig..!
Verdens mest fantastiske undervannsverden - JEG ER KLAR
:)
onsdag 16. desember 2009
Misjon er et veldig spennende tema å ha om! Taleren vår er veldig vittig når han plutselig setter inn med bevegelser og gira stemme til et eller annet bibelvers (særlig Apg. 1,8) eller en historie fra et land han har besøkt. Disse dagene har vi om misjonsbefalingen(e). For den er skrevet i hvert av evangeliene! Først hadde vi litt bakgrunnsstoff om de 4 evangeliene - veldig interessant. Deretter så vi hvordan hvert evangeliums tema, målgruppe, forfatter og nøkkelord påvirker hvordan misjonsbefalingen er uttrykt. Og det er ikke bare den i Matteus vi skal ta til oss. I dag hadde vi om Markus og Lukas, og han legger særlig vekt på Lukas', for det er "the human gospel". Nøkkelordet i Lukas (og i Apg - nevnt 39 ganger) er vitne (witness). Vi skal være et vitne i verden. Det er en tilstand - være, ikke noe vi tar på oss innimellom. Og vitne betyr fra gresk i disse sammenhengene martyr. Så vi skal være villige til å dø for at evangeliet skal bli spredt. Men vi har faktisk allerede dødd. For vi døde da vi tok på oss Jesus, men han døde for oss og vi fikk nytt liv i ham. Så vi er ikke lengre av de dødelige, for vi har evig liv. Så da er det jo ikke så skummelt allikevel ;) Dette ble et superkort inntrykk av hva vi har om, men det er gode ord å ta med seg. Og alt er så bra, at jeg kunne skrevet side opp og side ned fra notatboka (bøkene).
I kveld hadde vi åpent møte for menigheten i VMR-bygget (der vi hadde undervisning for noen uker siden). Vi ble kjørt hjem i tre biler av Will, Anna og Joel. Jeg kjørte med Will, i den første bilen. Halvveis i innkjørselen vår ligger det en PYTONSLANGE på ca 2 meter og krysser over hele veien. Jeg, Lisa og Sandra satt veldig fint i baksetet med panoramautsikt. Etter hvert som de to andre bilene kom også, var det en del som gikk ut, og Will og Benellen prøvde å dytte i den for å få den bort. Etter 10 minutter måtte vi av hensyn til naboen, og slangen som nesten ikke rigget seg og bare stirret på oss, kjøre ut i grøfta og forbi. De turte visst å gå nærme siden de ikke er giftige, men angriper med å surre seg rundt og klemme til døde (ikke mennesker med mindre de er veldig store). Jeg tilhører nå allikevel de som ikke tar store sjanser og er en tilskuer i trygg tilstand. Men det var jo en artig opplevelse! Selv om jeg ikke er helt sikker på om jeg er så glad for at det var i innkjørsel-veien vår den var.. Det er liksom litt for nærme hjemme og der vi alltid går når vi er ute og går tur.
Grunnen til at vi måtte bli kjørt hjem var forresten at vår kjære van Elmer har bestemt seg for å bli parkert. Den er nesten ikke kjørbar, i hvert fall ikke i trygg tilstand. Så det kompliserer jo ting litt. Vi føler oss ikke akkurat mindre stuck her i bushen.. Men det er jo flott her da! Med våre dyriske omgivelser.. ;)
Vi håper på et bønnesvar om ny van/ noe som kan hjelpe, for det er en kjip situasjon. Men folk stiller opp og hjelper, all respekt til det!
Et eksempel på en pytonslange, typen Carpet Snake som det sannsynligvis var. Benellen tok noen bilder, men jeg får se om jeg får tak i og legger de ut senere..
I kveld hadde vi åpent møte for menigheten i VMR-bygget (der vi hadde undervisning for noen uker siden). Vi ble kjørt hjem i tre biler av Will, Anna og Joel. Jeg kjørte med Will, i den første bilen. Halvveis i innkjørselen vår ligger det en PYTONSLANGE på ca 2 meter og krysser over hele veien. Jeg, Lisa og Sandra satt veldig fint i baksetet med panoramautsikt. Etter hvert som de to andre bilene kom også, var det en del som gikk ut, og Will og Benellen prøvde å dytte i den for å få den bort. Etter 10 minutter måtte vi av hensyn til naboen, og slangen som nesten ikke rigget seg og bare stirret på oss, kjøre ut i grøfta og forbi. De turte visst å gå nærme siden de ikke er giftige, men angriper med å surre seg rundt og klemme til døde (ikke mennesker med mindre de er veldig store). Jeg tilhører nå allikevel de som ikke tar store sjanser og er en tilskuer i trygg tilstand. Men det var jo en artig opplevelse! Selv om jeg ikke er helt sikker på om jeg er så glad for at det var i innkjørsel-veien vår den var.. Det er liksom litt for nærme hjemme og der vi alltid går når vi er ute og går tur.
Grunnen til at vi måtte bli kjørt hjem var forresten at vår kjære van Elmer har bestemt seg for å bli parkert. Den er nesten ikke kjørbar, i hvert fall ikke i trygg tilstand. Så det kompliserer jo ting litt. Vi føler oss ikke akkurat mindre stuck her i bushen.. Men det er jo flott her da! Med våre dyriske omgivelser.. ;)
Vi håper på et bønnesvar om ny van/ noe som kan hjelpe, for det er en kjip situasjon. Men folk stiller opp og hjelper, all respekt til det!
Et eksempel på en pytonslange, typen Carpet Snake som det sannsynligvis var. Benellen tok noen bilder, men jeg får se om jeg får tak i og legger de ut senere..
mandag 14. desember 2009
Busy Sunday
I går var en søndag med fullt program, men samtidig en avslappende dag.
Den begynte med gudstjeneste i kirka. Etter kirka gikk Lisa, Sandra og jeg rundt i byen og kikka på journaler, litt klær, innom Mc Donalds og fikk priser på dagstur til revet. Vi har lyst til å ut til Great Barrier Reef til helga! Det blir en utrolig opplevelse, og tenker til og med på å dykke..!! Skummelt, men trolig helt fantastisk.
Etter et par timer ved lagunen ble vi plukket opp av Anna (Joels søster) og Will (kamerat av Joel og bunten). Vi møtte Audrey og Joel på ei strand som var i ei rimelig øde bukt. Flott å føle seg litt utenfor turistområder og i vill natur. Joel hadde med seg cross-sykkelen sin, og også noen andre kom og kjørte både det og firehjulinger. Moro, men veldig støvete!! Jeg og Will prøvde desperat å få ned noen kokosnøtter fra palmene, uten hell.
Et par timer seinere (kl 17) kjørte bilen vår (Annas) på guidet tur til Shute Harbor æ ei flott havn enda lengre sør for Airlie. Der hadde vi også en fantastisk utsikt til mange av the Whitsundays Islands.
Da vi kom hjem ble jeg ringt etter som barnevakt for ungene til Jeremy og Elea. Jeg og Lisa var der fra 19 til 22. Det er egentlig veldig deilig å komme seg til et vanlig hjem. Etter mat, leking, tannpuss og nattasanger (jeg på norsk:), ble det en romantisk komedie på Lisa og meg. Alltid en slager!
Jeg og Sandra på stranda. Når tidevannet kom opp etter hvert ble det en mye finere bakgrunn! Legg merke til cruiseskipet (ser at det ble veldig lite, men det er litt til høyre for Sandras øre) - de er stadig å skue utenfor Airlie Beach
Etter alt støvet vi endte opp med å sitte i, ble dusjen deilig når vi kom hjem. (dette var våre kjære "naboer")
Joel er fornøyd!
Anna og Audrey
Båter utenfor Shute Harbor
Den begynte med gudstjeneste i kirka. Etter kirka gikk Lisa, Sandra og jeg rundt i byen og kikka på journaler, litt klær, innom Mc Donalds og fikk priser på dagstur til revet. Vi har lyst til å ut til Great Barrier Reef til helga! Det blir en utrolig opplevelse, og tenker til og med på å dykke..!! Skummelt, men trolig helt fantastisk.
Etter et par timer ved lagunen ble vi plukket opp av Anna (Joels søster) og Will (kamerat av Joel og bunten). Vi møtte Audrey og Joel på ei strand som var i ei rimelig øde bukt. Flott å føle seg litt utenfor turistområder og i vill natur. Joel hadde med seg cross-sykkelen sin, og også noen andre kom og kjørte både det og firehjulinger. Moro, men veldig støvete!! Jeg og Will prøvde desperat å få ned noen kokosnøtter fra palmene, uten hell.
Et par timer seinere (kl 17) kjørte bilen vår (Annas) på guidet tur til Shute Harbor æ ei flott havn enda lengre sør for Airlie. Der hadde vi også en fantastisk utsikt til mange av the Whitsundays Islands.
Da vi kom hjem ble jeg ringt etter som barnevakt for ungene til Jeremy og Elea. Jeg og Lisa var der fra 19 til 22. Det er egentlig veldig deilig å komme seg til et vanlig hjem. Etter mat, leking, tannpuss og nattasanger (jeg på norsk:), ble det en romantisk komedie på Lisa og meg. Alltid en slager!
Jeg og Sandra på stranda. Når tidevannet kom opp etter hvert ble det en mye finere bakgrunn! Legg merke til cruiseskipet (ser at det ble veldig lite, men det er litt til høyre for Sandras øre) - de er stadig å skue utenfor Airlie Beach
Etter alt støvet vi endte opp med å sitte i, ble dusjen deilig når vi kom hjem. (dette var våre kjære "naboer")
Joel er fornøyd!
Anna og Audrey
Båter utenfor Shute Harbor
Da var det på høy tide med et nytt innlegg!! De to siste ukene har gått veldig fort og mye har skjedd, men mest på undervisningsplanet. Vi har hatt Alan og Sharon DeBoer her og undervist om indre helbredelse og åndelig krigføring. Det har vært veldig spennende! Det har i stor grad dreid seg om å oppdage, se og bryte bånd med alle de onde kreftene som stadig jobber med oss i vår hverdag. Litt vanskelig siden det ikke er noe du kan ta og føle på, men så er jo heller ikke største delen av troa det heller. ;)
Så disse to ukene har flydd unna.. I dag begynte vi med nytt tema og ny taler fra byron Bay (surfeparadiset). Ukas tema er misjon. Det kan blir gøy med totalt skifte i undervisninga, og å lære mer historie fra verden og Bibelen som er viktig når man misjonerer.
Jeg har prøvd et par ganger å legge ut film igjen, men det tar så lang tid og nettet er til tider ustabilt, så det har ikke gått foreløpig.
Men jeg har her filmet siste delen av innkjørselen vår. Det har vært ønsker om litt fra omgivelsene for å få et inntrykk av hva jeg omgir meg med daglig - og det er jo gøy å vise også! Så dere kan prøve å forestille dere: tar av fra hovedveien fra Airlie Beach (ca 10 min) til venstre inn Orchid Road. Følger den veien innover i ca 1 km. Underveis er det stadig innkjørsler - en per hus og de fleste av husene ligger et lite stykke fra veien. Etter ca 1 km tar vi til høyre inn 122 Orchid Road. Kjører ca 100 meter inn en grusvei med høye trær på alle kanter. Ender i en BRATT bakke opp til huset vårt. Så i svingen før naboen og den bratte bakken står jeg og filmer. (Jeg tok en film helt fra begynnelsen av innkjørselen vår, men jeg tror den ble litt lang.. Jeg vet jeg er underholdende å høre på mens jeg småprater innover, men jeg sparer den for dere til jeg kommer hjem;)
Jeg prøvde å laste opp filmen, og jeg tror den var ferdig akkurat da nettet røyk og jeg var lur nok til å trykke publiser. Så den opplastningen på en time var bortkastet.. Jeg prøver igjen, men foreløpig legger jeg ved dette kartet. Så kan dere andre kartentusiaster få en anelse på hvor jeg bor i dette flotte området.
Vis større kart
Så disse to ukene har flydd unna.. I dag begynte vi med nytt tema og ny taler fra byron Bay (surfeparadiset). Ukas tema er misjon. Det kan blir gøy med totalt skifte i undervisninga, og å lære mer historie fra verden og Bibelen som er viktig når man misjonerer.
Jeg har prøvd et par ganger å legge ut film igjen, men det tar så lang tid og nettet er til tider ustabilt, så det har ikke gått foreløpig.
Men jeg har her filmet siste delen av innkjørselen vår. Det har vært ønsker om litt fra omgivelsene for å få et inntrykk av hva jeg omgir meg med daglig - og det er jo gøy å vise også! Så dere kan prøve å forestille dere: tar av fra hovedveien fra Airlie Beach (ca 10 min) til venstre inn Orchid Road. Følger den veien innover i ca 1 km. Underveis er det stadig innkjørsler - en per hus og de fleste av husene ligger et lite stykke fra veien. Etter ca 1 km tar vi til høyre inn 122 Orchid Road. Kjører ca 100 meter inn en grusvei med høye trær på alle kanter. Ender i en BRATT bakke opp til huset vårt. Så i svingen før naboen og den bratte bakken står jeg og filmer. (Jeg tok en film helt fra begynnelsen av innkjørselen vår, men jeg tror den ble litt lang.. Jeg vet jeg er underholdende å høre på mens jeg småprater innover, men jeg sparer den for dere til jeg kommer hjem;)
Jeg prøvde å laste opp filmen, og jeg tror den var ferdig akkurat da nettet røyk og jeg var lur nok til å trykke publiser. Så den opplastningen på en time var bortkastet.. Jeg prøver igjen, men foreløpig legger jeg ved dette kartet. Så kan dere andre kartentusiaster få en anelse på hvor jeg bor i dette flotte området.
Vis større kart
lørdag 5. desember 2009
God helg
En lørdag med MASSE avslapping er snart over.. Jeg har sett på One Tree Hill, prata med noen av jentene her og spist. Pretty much my day :) + at kleenex boksen stadig minker på snytepapir. Hehe. Har vært litt syk de siste dagene, særlig torsdag. Men det er vel på bedringens vei nå, bare ei irriterende nese og hoste nå. Irriterende å være syk, er ikke noe jeg er så ofte. Men det har også medført avslapping i hvert ledige øyeblikk, noe som er deilig.
Nå skal vi på Youth Group som Joel leder. Siste gangen før sommerferien, så vi skal kle oss fint og gå på Hungry Jacks og spise, kanskje en tur til Baskin Robbins (GOD is) i Airlie også :P Deilig å komme seg litt ut etter en lang dag i sofaen og ved kjøkkenbordet.
I morgen kveld skal vi på "Carols by the Beach" på stranda i Airlie. Det er et stort arrangement her med 1000-2000 "publikum". Det er mange innslag, mange julesanger og kos. Vi skal fremføre The true meaning of Christmas. Det ble et slags skuespill, der jeg skal ha en snakkende rolle som mor til ungen som er hovedpersonen. Blir litt skummelt å skulle gjøre det for så mange mennesker, også på engelsk, men får krysse fingra!
Nå må jeg løpe og få skifta bort fra standardplaggene: umbro shorts og ei t-skjorte.
GOD HELG
Nå skal vi på Youth Group som Joel leder. Siste gangen før sommerferien, så vi skal kle oss fint og gå på Hungry Jacks og spise, kanskje en tur til Baskin Robbins (GOD is) i Airlie også :P Deilig å komme seg litt ut etter en lang dag i sofaen og ved kjøkkenbordet.
I morgen kveld skal vi på "Carols by the Beach" på stranda i Airlie. Det er et stort arrangement her med 1000-2000 "publikum". Det er mange innslag, mange julesanger og kos. Vi skal fremføre The true meaning of Christmas. Det ble et slags skuespill, der jeg skal ha en snakkende rolle som mor til ungen som er hovedpersonen. Blir litt skummelt å skulle gjøre det for så mange mennesker, også på engelsk, men får krysse fingra!
Nå må jeg løpe og få skifta bort fra standardplaggene: umbro shorts og ei t-skjorte.
GOD HELG
tirsdag 1. desember 2009
Happy Summer Christmas!
Første desember.
Det er rart.
Det er varmt.
Irriterende og innpåslitne insekt begynner å vise sin sanne side.
Luftfuktigheten sniker seg stadig opp.
Aircondition tas mer og mer i bruk.
Det er for varmt til å være i sola.
Det er for varmt til å sove i soveposen.
Det er for kaldt til å sove med kun sengetøy.
Det går mot sommer.
Det går mot jul.
Det er desember.
Det er rart.
MEN det er gøy med en ny opplevelse av en av mine favorittmåneder (etter sommermånedene). Og nå får jeg jo på en måte to fluer i en smekk i forhold til det. Jeg nyter at Gud hadde kreativitet da han skapte verden og oss.
Jeg elsker sommer og jeg elsker jul. Så jeg er glad! GLAD!
Men det er fremdeles rart :)
Det er rart.
Det er varmt.
Irriterende og innpåslitne insekt begynner å vise sin sanne side.
Luftfuktigheten sniker seg stadig opp.
Aircondition tas mer og mer i bruk.
Det er for varmt til å være i sola.
Det er for varmt til å sove i soveposen.
Det er for kaldt til å sove med kun sengetøy.
Det går mot sommer.
Det går mot jul.
Det er desember.
Det er rart.
MEN det er gøy med en ny opplevelse av en av mine favorittmåneder (etter sommermånedene). Og nå får jeg jo på en måte to fluer i en smekk i forhold til det. Jeg nyter at Gud hadde kreativitet da han skapte verden og oss.
Jeg elsker sommer og jeg elsker jul. Så jeg er glad! GLAD!
Men det er fremdeles rart :)
søndag 29. november 2009
Schoolies
Som jeg nevnte i forrige innlegg, så har vi hatt Schoolies her denne uka. Det har vært ei uke med mye arbeid og samtidig moro. Vi har hatt oppe et stort telt som vi har tilbragt mye tid i.. På dagene er det enten security, å arrengere sport eller oppvask etter måltider som står på planen. Så vi har måttet være i nærheten mesteparten av dagene. Men jeg har storkost meg der nede! Som jeg har sagt så hadde vi besøk av Beach 2 Bush, en utrolig artig og god gruppe. Jeg har kjent veldig på at det har vært deilig å henge sammen med større grupper og flere gutter også. Så det har vært bra! På kvelden har mitt team vært veldig mye med i samtaler i teltet. Det er både spennende og krevende. I begynnelsen syntes jeg det var vanskelig å i det hele tatt skulle vri samtalene inn på å handle om hva man tror på, men etter hvert var ikke det noe problem. Kult hvordan ting blir enklere bare man "øver" på det. Men det har uansett vært utfordrende hele tida, siden folk kan stille vanskelige spørsmål eller vente på gode historier når samtalen først handler om tro.
På fredag ville nok "fienden" igjen prøve å sette oss ut av spill. Kommunerådet hadde dobbeltbooket området teltet vårt sto på til fyrverkeri for et annet arrangement den kvelden. Vi hadde retten på vår side også, men bestemte oss for å pakke ned for å gjøre det enklere for kommende arrengementer der vi vil ha opp teltet. Så fredag formiddag/dag som vi trodde ville bli fri, ble plutselig en pakke ned alt mulig dag. Rimelig høy luftfuktighet hjalp ikke så veldig mye.. Men alt ordner seg, og vi fikk sette opp bord og et "kjøkken" til slushes i en del av et annet Schoolies område. Jeg var i den halvparten som skulle være der og prate med folk. Nesten hele kvelden satt jeg og et par til i samtale med en gutt som virkelig prøvde å overbevise oss om at Gud ikke finnes og hvor hjernevasket vi er. Det som er kult er at jeg bare ble fylt med så stor glede over å kjenne hvor tydelig Gud virkelig finnes! Han hadde kvelden før sagt at han trodde, og han var veldig nærme, men noe holdt han tilbake. Men han sa på slutten at noe må det jo være med det vi tror på, når så mange av oss etterhvert hadde pratet med ham i timesvis. Det var utfordrende for oss alle, men samtidig god følelse når jeg selv bare kjente mer og mer at Gud var tilstede.
Til slutt tenkte jeg å vise noen bilder fra uka i det kjære teltet med den klamme lufta. Dere skulle forresten sett gresset etter at vi tok det ned. Gult og lukta fjøs!! Stinka rettere sagt.
(Jeg har endelig lært meg å komprimere bilder så det ikke tar så lang tid å laste opp, men jeg ser at kvaliteten nå er litt så som så. Men dere får klare dere med dette)
Lekser måtte gjøres oppi det hele. Skriver journal for uka om Guds karakter.
4 gutter måtte være security hver natt. Disse (Jacob og Clark) sov siste delen av natta frem til vi kom på morgenen. Deilig og frisk luft der inne hver morgen kan dere tro!
En morgen hadde vi varm sjokolade eller kaffe på en kafé før dagen nede i Airlie startet. Koselig :)
Kjøkkendelen i teltet der det ble delt ut ca 1200 gratis slush hver kveld.
Karaoken ble flittig brukt, med varierende kvalitet på sangen. Disse var faktisk ganske gode når de sang! De er stab fra Brisbane, og Jon til venstre er faktisk fra Oslo!! Det var også ei jente fra Tønsberg der, så gøy å være med skandinaviere!
På fredag ville nok "fienden" igjen prøve å sette oss ut av spill. Kommunerådet hadde dobbeltbooket området teltet vårt sto på til fyrverkeri for et annet arrangement den kvelden. Vi hadde retten på vår side også, men bestemte oss for å pakke ned for å gjøre det enklere for kommende arrengementer der vi vil ha opp teltet. Så fredag formiddag/dag som vi trodde ville bli fri, ble plutselig en pakke ned alt mulig dag. Rimelig høy luftfuktighet hjalp ikke så veldig mye.. Men alt ordner seg, og vi fikk sette opp bord og et "kjøkken" til slushes i en del av et annet Schoolies område. Jeg var i den halvparten som skulle være der og prate med folk. Nesten hele kvelden satt jeg og et par til i samtale med en gutt som virkelig prøvde å overbevise oss om at Gud ikke finnes og hvor hjernevasket vi er. Det som er kult er at jeg bare ble fylt med så stor glede over å kjenne hvor tydelig Gud virkelig finnes! Han hadde kvelden før sagt at han trodde, og han var veldig nærme, men noe holdt han tilbake. Men han sa på slutten at noe må det jo være med det vi tror på, når så mange av oss etterhvert hadde pratet med ham i timesvis. Det var utfordrende for oss alle, men samtidig god følelse når jeg selv bare kjente mer og mer at Gud var tilstede.
Til slutt tenkte jeg å vise noen bilder fra uka i det kjære teltet med den klamme lufta. Dere skulle forresten sett gresset etter at vi tok det ned. Gult og lukta fjøs!! Stinka rettere sagt.
(Jeg har endelig lært meg å komprimere bilder så det ikke tar så lang tid å laste opp, men jeg ser at kvaliteten nå er litt så som så. Men dere får klare dere med dette)
Lekser måtte gjøres oppi det hele. Skriver journal for uka om Guds karakter.
4 gutter måtte være security hver natt. Disse (Jacob og Clark) sov siste delen av natta frem til vi kom på morgenen. Deilig og frisk luft der inne hver morgen kan dere tro!
En morgen hadde vi varm sjokolade eller kaffe på en kafé før dagen nede i Airlie startet. Koselig :)
Kjøkkendelen i teltet der det ble delt ut ca 1200 gratis slush hver kveld.
Karaoken ble flittig brukt, med varierende kvalitet på sangen. Disse var faktisk ganske gode når de sang! De er stab fra Brisbane, og Jon til venstre er faktisk fra Oslo!! Det var også ei jente fra Tønsberg der, så gøy å være med skandinaviere!
torsdag 26. november 2009
The Whitsunday Islands and Schoolies night
Onsdag dro vi 16 stk fra min dts og Beach 2 Bush på tur ut til øyene. Det har jeg hatt lyst til å gjøre helt siden jeg kom hit, må jo se alt det flotte området er kjent for! Dessuten så trengte vi absolutt en annerledes dag i en veldig travel uke med lokal outreach. Pga dette hadde vi på min dts tenkt å avbestille og heller reise når vi har en mer rolig uke, og nyte fridagen hjemme. Men vi sa ifra for kort før, så vi måtte uansett betale. Men jeg er så glad for at vi reiste!! Gøy å reise med folk fra B2B og en deilig dag :) Vi var litt bekymret for været, men alt gikk veldig bra, så det var en perfekt dag.
Vi reiste fra Abel Point, havna i Cannonvale (Airlie) før kl 9 og satte kursen rett utover mot horisonten. Etter halvannen kom vi til Hayman Island (en resort-øy hvor det koster 20 000 kr per natt å sove). Der snorklet vi utenfor ei øde strand. Det var nydelig!! Så flotte koraller over alt og fisk i alle størrelser og farger. Jeg var ikke helt sikker på hva jeg syntes om at de plutselig matet fisk rett rundt oss så de hoppet overalt - også på oss. Hehe. Men det var en herlig snorkleopplevelse. Noen hakk bedre enn Mexico -nok en grunn for deg til å komme pappa ;) Det var ikke like "vilt" siden vi var på et rolig og ikke veldig stort, men det var veldig flott.
Etter en god time der kjørte vi videre sørover til Whitsunday Island. På veien hadde vi en god buffét-lunsj. Whitsunday Island er ubebodd og har en av verdens fineste strender. Jeg tror det må være det fineste stedet jeg har sett av natur og skapelse -i hvert fall strandområde. Det var FANTASTISK!!!! Den er på topp 7 av verdens flotteste strender og har verdens fineste og reneste sandtype. En mennene fra båten sa at vi kunne bruke sanden til peeling. Så vi skrubbet oss og badet og fikk deilig hud. Når vi gikk på stranda lagde det en spesiell lyd under beina siden den er så finkornet eller noe sånn. Jeg har aldri opplevd det sånn! Vi var på norddelen av stranda, der ikke mange folk er, for de fleste båtene får ha folk nede i sørenden bakerst i bildet dere ser. Dagen ble maks toppet når vi badet i det deilige og klare vannet. Bølgestørrelsen var perfekt og vi trengte ikke stinger suits!! Det virket ikke som om det var brennmaneter der den dagen i hvert fall. Jeg vet ikke, poenget er at vi fikk det fantastiske badet vi har drømt om så lenge. Jeg kan ikke beskrive hvor flott det var å være der. KOM OG SE!!! :)
Hvis dere har sett Fool's Gold så er strandscenene (+noe mer?) filmet der. Jeg husker den ikke helt, men jeg vet at filmscenene umulig er redigert med farge og omgivelser, for det er virkelig så fint der.
Så det er vel kommet ganske klart at jeg hadde en fin dag i går. Dagen ble avsluttet med at mitt team ikke kunne ha en hel dag i strekk, og derfor måtte være i teltet i byen på kvelden. Denne uka er det Schoolies her. Det er en festuke der ungdommer samles over hele Australia for å feire endt skolegang. De fleste er 17 år. I Airlie Beach kommer det ca 3000 stk. Så vi har et Chai Tent der vi gir ut fri slush og chai te. Det er mange bord å slå seg ned ved, og vi er rundt og snakker med de som kommer. Målet er å snakke om Gud o.l. (siden det er outreach og vi vil nå de i en viktig periode i livet). Så i går endte med at ei jeg hadde snakket med for noen dager siden, så Jesus. Ho fortalte meg på tirsdag at ho respekterer alle trossyn og at alle er på vei til samme sted. Ho mente at Gud er alt og at også vi er Gud. Så jeg spurte ho om ho trodde på Jesus. Det gikk tre-fire sekunder før ho sa "so, Australia is nice, heh?". I går kom ho igjen (ei veldig livlig jente som løper rundt og er blant de fulleste som kommer til oss) og jeg var med ho i en eller to time og så på korttriks ho kunne og bare prata om alt mulig. Men så når samtalen vendte mot Gud, sa ho at på tirsdagen hadde mitt spørsmål virkelig satt i gang tankene. Etter å ha kommet hjem (må ha vært langt på natt...) ringte ho pastoren i en katolsk kirke hjemme. Ho gikk på en katolsk skole, så det var nok en kirke i tilknytning til den. De hadde snakket mye om Jesus og ho sa til meg: "of course I know who Jesus is, of course he died to save me, of course he loves me. I know this now Maria, because of your question". Det var ikke bare mitt spørsmål, og det sa jeg også til ho, at det er Gud vi skal takke og at det er han som står bak det. Litt senere kom ho svinsende innom igjen og vi snakket på nytt om hvordan Jesus ser på oss. Jeg spurte om jeg kunne be for ho, og det ville ho gjerne. Ho var veldig med i bønnen også, og tårene rant. Det var veldig spesielt å få være med på en sånn ting! Og selv om ho var rimelig full, så virket ho ganske klar når ho prata om dette. Jeg tror det er noe ho virkelig har tenkt over. Siden jeg har fri i kveld, sa jeg at jeg ser ho i morgen kveld. Og med tanke på hvor mange ganger ho repeterte at vi sees på fredag, så regner jeg med at ho husker det. (Ho har en vill hukommelse, selv som full). Så WOW, Gud er god! Jeg følte litt at jeg skulle få være med Gud på noe i går, og ba derfor til Gud når jeg bare satt og vaset med ho, om jeg skulle gå og snakke med noen andre. For jeg følte ikke det var en sånn "samtale" jeg skulle være i. Men Gud sa "Stay. You're good where you are". Så jeg ble, og Gud kunne bruke meg i en situasjon jeg bare trodde ville være vasing og småprat hele kvelden.
Det er så kult at vi noen ganger skal føre personer et lite steg, og så gjør Gud resten. Det bør ikke være et mål å få en ikke-kristen rett til halleluja-kristen (dere skjønner tegninga), fordi troa gjerne trenger litt lengre tid for å bygge opp et fundament underveis. Dette varierer selvfølgelig, men poenget er at vi noen ganger bare skal gi et lite puff, så gjør Gud resten.
I morgen er siste kvelden, jeg håper det blir en bra kveld med gode samtaler. Det var litt vanskelig for meg i begynnelsen å skulle vri samtaler inn på Gud, men jeg merker at jo mer man gjør det jo bedre blir det. Sånn er det jo med alt :)
Gruppa vår, Whitsunday dts og en del fra Beach 2 Bush dts. Det var 16 ukjente til som var med på turen. Gøy tur!!
Audrey og jeg
Nyter livet
Whitehaven Beach - Hill inlet til høyre og stranda nedover. En liten del av stranda er til venstre for det dere ser er der vi var og badet. De så faktisk 3 små revhaier på det grunne området. Jeg var litt for opptatt med å bade til å gå bort. Angret litt etterpå!
Lisa og jeg er klare for å snorkle!
Vi reiste fra Abel Point, havna i Cannonvale (Airlie) før kl 9 og satte kursen rett utover mot horisonten. Etter halvannen kom vi til Hayman Island (en resort-øy hvor det koster 20 000 kr per natt å sove). Der snorklet vi utenfor ei øde strand. Det var nydelig!! Så flotte koraller over alt og fisk i alle størrelser og farger. Jeg var ikke helt sikker på hva jeg syntes om at de plutselig matet fisk rett rundt oss så de hoppet overalt - også på oss. Hehe. Men det var en herlig snorkleopplevelse. Noen hakk bedre enn Mexico -nok en grunn for deg til å komme pappa ;) Det var ikke like "vilt" siden vi var på et rolig og ikke veldig stort, men det var veldig flott.
Etter en god time der kjørte vi videre sørover til Whitsunday Island. På veien hadde vi en god buffét-lunsj. Whitsunday Island er ubebodd og har en av verdens fineste strender. Jeg tror det må være det fineste stedet jeg har sett av natur og skapelse -i hvert fall strandområde. Det var FANTASTISK!!!! Den er på topp 7 av verdens flotteste strender og har verdens fineste og reneste sandtype. En mennene fra båten sa at vi kunne bruke sanden til peeling. Så vi skrubbet oss og badet og fikk deilig hud. Når vi gikk på stranda lagde det en spesiell lyd under beina siden den er så finkornet eller noe sånn. Jeg har aldri opplevd det sånn! Vi var på norddelen av stranda, der ikke mange folk er, for de fleste båtene får ha folk nede i sørenden bakerst i bildet dere ser. Dagen ble maks toppet når vi badet i det deilige og klare vannet. Bølgestørrelsen var perfekt og vi trengte ikke stinger suits!! Det virket ikke som om det var brennmaneter der den dagen i hvert fall. Jeg vet ikke, poenget er at vi fikk det fantastiske badet vi har drømt om så lenge. Jeg kan ikke beskrive hvor flott det var å være der. KOM OG SE!!! :)
Hvis dere har sett Fool's Gold så er strandscenene (+noe mer?) filmet der. Jeg husker den ikke helt, men jeg vet at filmscenene umulig er redigert med farge og omgivelser, for det er virkelig så fint der.
Så det er vel kommet ganske klart at jeg hadde en fin dag i går. Dagen ble avsluttet med at mitt team ikke kunne ha en hel dag i strekk, og derfor måtte være i teltet i byen på kvelden. Denne uka er det Schoolies her. Det er en festuke der ungdommer samles over hele Australia for å feire endt skolegang. De fleste er 17 år. I Airlie Beach kommer det ca 3000 stk. Så vi har et Chai Tent der vi gir ut fri slush og chai te. Det er mange bord å slå seg ned ved, og vi er rundt og snakker med de som kommer. Målet er å snakke om Gud o.l. (siden det er outreach og vi vil nå de i en viktig periode i livet). Så i går endte med at ei jeg hadde snakket med for noen dager siden, så Jesus. Ho fortalte meg på tirsdag at ho respekterer alle trossyn og at alle er på vei til samme sted. Ho mente at Gud er alt og at også vi er Gud. Så jeg spurte ho om ho trodde på Jesus. Det gikk tre-fire sekunder før ho sa "so, Australia is nice, heh?". I går kom ho igjen (ei veldig livlig jente som løper rundt og er blant de fulleste som kommer til oss) og jeg var med ho i en eller to time og så på korttriks ho kunne og bare prata om alt mulig. Men så når samtalen vendte mot Gud, sa ho at på tirsdagen hadde mitt spørsmål virkelig satt i gang tankene. Etter å ha kommet hjem (må ha vært langt på natt...) ringte ho pastoren i en katolsk kirke hjemme. Ho gikk på en katolsk skole, så det var nok en kirke i tilknytning til den. De hadde snakket mye om Jesus og ho sa til meg: "of course I know who Jesus is, of course he died to save me, of course he loves me. I know this now Maria, because of your question". Det var ikke bare mitt spørsmål, og det sa jeg også til ho, at det er Gud vi skal takke og at det er han som står bak det. Litt senere kom ho svinsende innom igjen og vi snakket på nytt om hvordan Jesus ser på oss. Jeg spurte om jeg kunne be for ho, og det ville ho gjerne. Ho var veldig med i bønnen også, og tårene rant. Det var veldig spesielt å få være med på en sånn ting! Og selv om ho var rimelig full, så virket ho ganske klar når ho prata om dette. Jeg tror det er noe ho virkelig har tenkt over. Siden jeg har fri i kveld, sa jeg at jeg ser ho i morgen kveld. Og med tanke på hvor mange ganger ho repeterte at vi sees på fredag, så regner jeg med at ho husker det. (Ho har en vill hukommelse, selv som full). Så WOW, Gud er god! Jeg følte litt at jeg skulle få være med Gud på noe i går, og ba derfor til Gud når jeg bare satt og vaset med ho, om jeg skulle gå og snakke med noen andre. For jeg følte ikke det var en sånn "samtale" jeg skulle være i. Men Gud sa "Stay. You're good where you are". Så jeg ble, og Gud kunne bruke meg i en situasjon jeg bare trodde ville være vasing og småprat hele kvelden.
Det er så kult at vi noen ganger skal føre personer et lite steg, og så gjør Gud resten. Det bør ikke være et mål å få en ikke-kristen rett til halleluja-kristen (dere skjønner tegninga), fordi troa gjerne trenger litt lengre tid for å bygge opp et fundament underveis. Dette varierer selvfølgelig, men poenget er at vi noen ganger bare skal gi et lite puff, så gjør Gud resten.
I morgen er siste kvelden, jeg håper det blir en bra kveld med gode samtaler. Det var litt vanskelig for meg i begynnelsen å skulle vri samtaler inn på Gud, men jeg merker at jo mer man gjør det jo bedre blir det. Sånn er det jo med alt :)
Gruppa vår, Whitsunday dts og en del fra Beach 2 Bush dts. Det var 16 ukjente til som var med på turen. Gøy tur!!
Audrey og jeg
Nyter livet
Whitehaven Beach - Hill inlet til høyre og stranda nedover. En liten del av stranda er til venstre for det dere ser er der vi var og badet. De så faktisk 3 små revhaier på det grunne området. Jeg var litt for opptatt med å bade til å gå bort. Angret litt etterpå!
Lisa og jeg er klare for å snorkle!
onsdag 18. november 2009
Kvelden
Som jeg nevnte nedenfor var det en bra kveld i går. Det er jo ikke alltid like lett å viderefortelle alt sammen, i hvert fall siden mye her går på personlige opplevelser.
Vi skulle ha kveldsundervisning, men da vi kom ned til VMR var det ingen som hadde nøkkelen og dørene var låst. Folk surret bare rundt på området mens staben prøvde å løse mysteriet. Audrey, Joel og jeg tok turen ned på flytebrygga (uten båtfortøyninger, bare for å sjøsette båter rett ved) rett nedenfor VMR. Det er et sted mange kommer og fisker så vi slo av en prat med en mann rundt 30 år. Utover i samtalen spør vi om hva han driver med og han sier gruvearbeid. Joel vet at det ofte innebærer 5 dager på – 5 dager av, så han lurer på hva han gjør i tillegg (noe sånn, skjønner ikke helt, men det engelske ordet er roster). Mannen svarer at han organiserer damer for menn (play ett-eller-anna). MEN verken jeg eller Audrey snappet opp akkurat hva han sa, uten om noe med stripper, men vi tenkte ikke mer på det. Audrey setter seg ned rett foran ham og prater like ivrig og intenst som alltid, og får oss til å høres ut som rømligner og bad-girls når ho legger ut om at vi nå er lokale, men snart skal reise til Asia, men kan ikke si mer om hvor vi skal, osv. Joel prøver å hinte om at Audrey blir blaut, flekkete, skitten osv, bak av å sitte nede og at vi kanskje burde gå. Ingen av oss skjønte hvorfor han var så veldig på det. Til slutt går vi og på vei opp fra sjøen forklarer Joel hva han egentlig sa og hvordan det var å se oss bare kjøre videre i samtalen som ingenting. Han prøvde å få oss til å gå for å slippe at mannen sa noe upassende eller spurte oss om noe i hans jobbforbindelse. Vi måtte jo le av hele greia, men fikk samtidig en liten ”tale” av Joel om at vi aldri må oppsøke og prate med menn i Airlie kun jenter. For de fleste er her bare for en ting.. Veldig rart å venne seg til! Men godt å bli minnet på det ;)
Da vi kom opp ble vi bedt om å be i grupper for at alt med nøkkelen skulle ordne seg. Det ble heldigvis bønnesvar og sekretæren i firmaet var veldig søt og kom ned og låste opp for oss. Det viste seg at det gikk an å låse uten nøkkel, og at nøkkelen lå inne. Halvparten av undervisningstida var nå oppspist, og ingen følte vel egentlig for å sitte og bli undervist. Vi hadde lovsang i stedet, i hele 2,5 timer! Det var en veldig sterk opplevelse! Spennende med en sånn kveld når man har om Den Hellige Ånd. På dagen i går hadde vi en periode der vi ble bedt for hvis vi ville, om at ånden skulle få fylle oss og tillate Gud å jobbe i oss og være i oss. Jeg opplevde at Gud pratet mye til meg da, både gjennom bilder, bønn fra stab og indre stemme. Jeg har følt og sett at jeg har hatt et skjold rundt meg som har hindret meg i å både kunne og tørre være helt fri foran Gud, og det forsvant gradvis på søndag (var da jeg først fikk se det), men jeg tror det forsvant helt i går formiddag. Så lovsang i går kveld var herlig. For første gang har jeg forstått hva de virkelig mener når de sier at lovsang handler om å synge med hjertet og sjelen din. Jeremy ba sterkt for oss også – ganske spesielt å plutselig se noen falle i gulvet eller knekke til knærne for å tilbe. Gud var og ER virkelig tilstede. På formiddagen så jeg Gud svinge meg rundt i lufta som i en dans. Jeg hadde hvit kjole og ganske løst hår. Det var en herlig følelse! Og rett etterpå følte jeg han klemme meg og holde rundt meg, akkurat som det var fysisk merkbart i lufta rundt meg. Særlig dansebildet fulgte meg mye på kvelden, en fri og deilig følelse.
I dag har jeg vært veldig sliten, men med litt tid nå til å roe ned ser jeg fram til lovsang i parken/ved stranda i kveld. Det er den beste måten å slappe av på (av ting vi gjør felles), samtidig som det er intenst.
Håper dette er positivt og greit å lese, for jeg er litt usikker på hvor mye som skal deles på blogg. Men det er jo ikke akkurat bad news ;)
(Prøvde å skrive i Word for å få litt mer lettleselig tekst, for jeg har mistet den verktøylinja på bloggen der jeg kan velge slike ting. Men det gikk ikke, så håper dere klarer dere med denne typen.)
Vi skulle ha kveldsundervisning, men da vi kom ned til VMR var det ingen som hadde nøkkelen og dørene var låst. Folk surret bare rundt på området mens staben prøvde å løse mysteriet. Audrey, Joel og jeg tok turen ned på flytebrygga (uten båtfortøyninger, bare for å sjøsette båter rett ved) rett nedenfor VMR. Det er et sted mange kommer og fisker så vi slo av en prat med en mann rundt 30 år. Utover i samtalen spør vi om hva han driver med og han sier gruvearbeid. Joel vet at det ofte innebærer 5 dager på – 5 dager av, så han lurer på hva han gjør i tillegg (noe sånn, skjønner ikke helt, men det engelske ordet er roster). Mannen svarer at han organiserer damer for menn (play ett-eller-anna). MEN verken jeg eller Audrey snappet opp akkurat hva han sa, uten om noe med stripper, men vi tenkte ikke mer på det. Audrey setter seg ned rett foran ham og prater like ivrig og intenst som alltid, og får oss til å høres ut som rømligner og bad-girls når ho legger ut om at vi nå er lokale, men snart skal reise til Asia, men kan ikke si mer om hvor vi skal, osv. Joel prøver å hinte om at Audrey blir blaut, flekkete, skitten osv, bak av å sitte nede og at vi kanskje burde gå. Ingen av oss skjønte hvorfor han var så veldig på det. Til slutt går vi og på vei opp fra sjøen forklarer Joel hva han egentlig sa og hvordan det var å se oss bare kjøre videre i samtalen som ingenting. Han prøvde å få oss til å gå for å slippe at mannen sa noe upassende eller spurte oss om noe i hans jobbforbindelse. Vi måtte jo le av hele greia, men fikk samtidig en liten ”tale” av Joel om at vi aldri må oppsøke og prate med menn i Airlie kun jenter. For de fleste er her bare for en ting.. Veldig rart å venne seg til! Men godt å bli minnet på det ;)
Da vi kom opp ble vi bedt om å be i grupper for at alt med nøkkelen skulle ordne seg. Det ble heldigvis bønnesvar og sekretæren i firmaet var veldig søt og kom ned og låste opp for oss. Det viste seg at det gikk an å låse uten nøkkel, og at nøkkelen lå inne. Halvparten av undervisningstida var nå oppspist, og ingen følte vel egentlig for å sitte og bli undervist. Vi hadde lovsang i stedet, i hele 2,5 timer! Det var en veldig sterk opplevelse! Spennende med en sånn kveld når man har om Den Hellige Ånd. På dagen i går hadde vi en periode der vi ble bedt for hvis vi ville, om at ånden skulle få fylle oss og tillate Gud å jobbe i oss og være i oss. Jeg opplevde at Gud pratet mye til meg da, både gjennom bilder, bønn fra stab og indre stemme. Jeg har følt og sett at jeg har hatt et skjold rundt meg som har hindret meg i å både kunne og tørre være helt fri foran Gud, og det forsvant gradvis på søndag (var da jeg først fikk se det), men jeg tror det forsvant helt i går formiddag. Så lovsang i går kveld var herlig. For første gang har jeg forstått hva de virkelig mener når de sier at lovsang handler om å synge med hjertet og sjelen din. Jeremy ba sterkt for oss også – ganske spesielt å plutselig se noen falle i gulvet eller knekke til knærne for å tilbe. Gud var og ER virkelig tilstede. På formiddagen så jeg Gud svinge meg rundt i lufta som i en dans. Jeg hadde hvit kjole og ganske løst hår. Det var en herlig følelse! Og rett etterpå følte jeg han klemme meg og holde rundt meg, akkurat som det var fysisk merkbart i lufta rundt meg. Særlig dansebildet fulgte meg mye på kvelden, en fri og deilig følelse.
I dag har jeg vært veldig sliten, men med litt tid nå til å roe ned ser jeg fram til lovsang i parken/ved stranda i kveld. Det er den beste måten å slappe av på (av ting vi gjør felles), samtidig som det er intenst.
Håper dette er positivt og greit å lese, for jeg er litt usikker på hvor mye som skal deles på blogg. Men det er jo ikke akkurat bad news ;)
(Prøvde å skrive i Word for å få litt mer lettleselig tekst, for jeg har mistet den verktøylinja på bloggen der jeg kan velge slike ting. Men det gikk ikke, så håper dere klarer dere med denne typen.)
tirsdag 17. november 2009
Busy busy, fun fun
En herlig helg er over og en hektisk uke har begynt.
På søndag var vi en tur ved lagunen, og jeg, Benellen og Lisa tok turen til Joel etter på. Dvs til Joels søster Anna, og deres venninne og "samboer" Sarah fra Sør-Afrika (så britisk og "proper" at det er sjarmerende!). Vi så en film - herlig avkobling!! På kvelden var det ungdomsgudstjeneste på VMR (lokalet ved sjøen som vi leier for undervisning denne uka).
Lørdag kveld kom 31 stk fra Brisbane Beach to Bush DTS. 19 av de skulle bo her, men i går kveld ble akkurat den saken litt bananas. Naboen klaget rett til eiendomsfirma (eller noe sånn) over at det var så mye trafikk forbi (ho bor i en slags garasje i bunnen av vår bratte oppkjørsel). Så selvom de har fått lov til å ha team her av eiendomsfirmaet var det plutselig ikke greit lengre. Så de pakket og dro til ei kirke i full fart.
I kveld skal vi ha kveldsundervisning i tillegg, siden det ikke blir undervisning på fredag. Litt tøft etter en allerede lang dag, men emnet (Den Hellige Ånd) og Jeremy (base lederen) er inspirerende, så det går vel greit. Undervisninga er på VMR, og det ligger nydelig ved sjøkanten. Solnedgangen der er helt fantastisk. Når man sitter i undervisninga glir øynene stadig videre bakover på grønt hav, skilpadder som stikker hodet opp, flate fisk som hopper (jeg husker ikke hva de heter, men de ser ut som flyvende tepper). Det er FLOTT!
---
Jeg fikk ikke publisert dette før etter kvelden var over, men FOR EN KVELD!! Jeg får skrive om den seinere (når jeg får tid i disse to travle ukene).
Vår første shoppingtur i Airlies eneste handlegate. Mange rare solbriller gir mye moro! (Audrey, meg og Joel)
I klasserommet på VMR. Det er blitsen som bleiker altså! :P (Audrey, Joel, Deborah og meg).
The VMR (Volunteer Marine Rescue) når det er solnedgang. Nydelig sted!!
Til Amandas 24,5 års dag fikk ho i posten en bok som forloveden Travis har lagd. På hver side er det bilde(r) og litt tekst som gjennom hele boka blir til et dikt han har laget. Så dette er til inspirasjon til alle dere som lurer på hvordan dere skal imponere noen! Og for å få hele huset til å sukke et "åååå".
Det blir litt som skal tørkes etter klesvask. Welcome to the jungle!
På søndag var vi en tur ved lagunen, og jeg, Benellen og Lisa tok turen til Joel etter på. Dvs til Joels søster Anna, og deres venninne og "samboer" Sarah fra Sør-Afrika (så britisk og "proper" at det er sjarmerende!). Vi så en film - herlig avkobling!! På kvelden var det ungdomsgudstjeneste på VMR (lokalet ved sjøen som vi leier for undervisning denne uka).
Lørdag kveld kom 31 stk fra Brisbane Beach to Bush DTS. 19 av de skulle bo her, men i går kveld ble akkurat den saken litt bananas. Naboen klaget rett til eiendomsfirma (eller noe sånn) over at det var så mye trafikk forbi (ho bor i en slags garasje i bunnen av vår bratte oppkjørsel). Så selvom de har fått lov til å ha team her av eiendomsfirmaet var det plutselig ikke greit lengre. Så de pakket og dro til ei kirke i full fart.
I kveld skal vi ha kveldsundervisning i tillegg, siden det ikke blir undervisning på fredag. Litt tøft etter en allerede lang dag, men emnet (Den Hellige Ånd) og Jeremy (base lederen) er inspirerende, så det går vel greit. Undervisninga er på VMR, og det ligger nydelig ved sjøkanten. Solnedgangen der er helt fantastisk. Når man sitter i undervisninga glir øynene stadig videre bakover på grønt hav, skilpadder som stikker hodet opp, flate fisk som hopper (jeg husker ikke hva de heter, men de ser ut som flyvende tepper). Det er FLOTT!
---
Jeg fikk ikke publisert dette før etter kvelden var over, men FOR EN KVELD!! Jeg får skrive om den seinere (når jeg får tid i disse to travle ukene).
Vår første shoppingtur i Airlies eneste handlegate. Mange rare solbriller gir mye moro! (Audrey, meg og Joel)
I klasserommet på VMR. Det er blitsen som bleiker altså! :P (Audrey, Joel, Deborah og meg).
The VMR (Volunteer Marine Rescue) når det er solnedgang. Nydelig sted!!
Til Amandas 24,5 års dag fikk ho i posten en bok som forloveden Travis har lagd. På hver side er det bilde(r) og litt tekst som gjennom hele boka blir til et dikt han har laget. Så dette er til inspirasjon til alle dere som lurer på hvordan dere skal imponere noen! Og for å få hele huset til å sukke et "åååå".
Det blir litt som skal tørkes etter klesvask. Welcome to the jungle!
mandag 16. november 2009
Mamma!
Jeg har nettopp snakket over en time med mamma på telefon. Det gjør underverker når man har verdens beste mamma! :)
torsdag 12. november 2009
Javel! Hvordan er livet?
Her er det bra! Jeg kjenner at jeg trives godt her og det er virkelig godt å kjenne at du er et sted Gud vil du skal være. Undervisninga er veldig bra og utfordrer på mange områder. Bare det at så mye av det jeg gjør i løpet av en dag er konsentrert rundt Gud gjør at han blir en større og større del av hverdagen min. Jeg håper og regner med at det er blitt såpass viktig og naturlig for meg når jeg kommer hjem, at å ikke ha Gud som en naturlig del av hverdagen vil være rart. Vi har lært om å ikke lage bokser med familie, Gud, venner, hobby, arbeid, osv. Da blir det lett at man sammenligner hvordan man prioriterer tid på hver ting og lett får dårlig samvittighet. Men lag en sirkel der Gud er i midten og er med i alle delene som er rundt i sirkelen. Han kan være en naturlig del av alt du gjør! Jeg føler at Gud leder meg veldig på en vei til at jeg skal lede noe for Gud. Om det er å ha lederansvar i fremtidig jobb, lede en liten gruppe i ei kirke eller å lede noen til Gud, så er poenget at jeg skal gjøre det FOR Gud. Og det er jo akkurat det jeg vil, selv om det kan være litt vanskelig å være bevisst på det. Jeg synes det er veldig spennende å se hvordan Gud i bønn og gjennom andre leder meg på denne veien. Jeg håper bare at jeg klarer å være helt åpen til hva han vil lede meg mot. For det er vanskelig å ikke prøve å rådgive Gud om hva som egentlig passer for meg og hvilke retning kan kan prøve å unngå.
Denne uka har vi om nature and character of God, og da har vi bl.a. lært nettopp det at Gud er allvitende og allmektig, så hvem er vi til å rådgive ham? Godt spørsmål!! Han vil KUN det beste for oss og vet alt og er over alt. Så hvorfor er det egentlig så vanskelig for oss å legge alt i hans hender? Fordi man ikke tror at man kan høre hvor han vil lede oss? Gu dvil snakke til oss hele tida, det handler bare om å kjenne igjen stemmen - som gjerne kommer som en indre stemme. Det jeg selv synes er litt utfordrende er å ikke bare si til seg selv at "dette er jo bare mine egne tanker, det kommer ikke fra Gud". Men i mange tilfeller gjør det nok det! Bare vær åpen for det, og gi Gud tid til å prate til deg!
Nå har vi to døgn med normal status i huset, det er deilig. Det vil si at i dag morges reiste Reef to Outback og på lørdag kommer Beach to Bush fra Brisbane. Hvis de ikke får ordnet noe annet blir vi 40 personer til å sove her i sovet. Det kommer til å bli helt bananas her.. Vi har syntes det har vært masse folk med 9 ekstra denne uka. Men det er nok gøyale fok å bli kjent med og være med. Jeg har hørt rykter om at det nordmenn/mann der - krysser fingrene for det! Det vil bli første nordmann jeg møter her faktisk. Jeg har snakket med svensker og hørt dansker, men nordmenn har visst ikke opplevd backpackerparadiset her på samme måte. Særlig i forhold til tyskere!
Deborah er ei søt, lita (litt forskjell på oss) jente fra India på 19 år.
Ho har hatt/ har litt hjemlengsel og har også vært litt syk etter reise og ny kultur (bakterier, vann, mat, osv.). Men jeg håper at ho snart kommer helt inn i det og at ho blir mer og mer en del av gruppa vår.
I morgen skal vi gjøre vår første lille outreach. Vi skal på en kristen skole her og vise et klipp fra "Horten hears a Who" og snakke litt om hvordan vi ser Gud i forhold til filmen (mye bra å hente i filmen!!). I tillegg skal vi synge et par sanger med bevegelser. Blir artig å prøve seg litt "i felten".
Jeg hadde tenkt å legge ved noen bilder, men det tar LAANG tid å laste opp og senga kaller (kl er tross alt 22:08, hehe), så jeg får legge ut noe en anna dag.
G'naight mate(s)! :)
Her er det bra! Jeg kjenner at jeg trives godt her og det er virkelig godt å kjenne at du er et sted Gud vil du skal være. Undervisninga er veldig bra og utfordrer på mange områder. Bare det at så mye av det jeg gjør i løpet av en dag er konsentrert rundt Gud gjør at han blir en større og større del av hverdagen min. Jeg håper og regner med at det er blitt såpass viktig og naturlig for meg når jeg kommer hjem, at å ikke ha Gud som en naturlig del av hverdagen vil være rart. Vi har lært om å ikke lage bokser med familie, Gud, venner, hobby, arbeid, osv. Da blir det lett at man sammenligner hvordan man prioriterer tid på hver ting og lett får dårlig samvittighet. Men lag en sirkel der Gud er i midten og er med i alle delene som er rundt i sirkelen. Han kan være en naturlig del av alt du gjør! Jeg føler at Gud leder meg veldig på en vei til at jeg skal lede noe for Gud. Om det er å ha lederansvar i fremtidig jobb, lede en liten gruppe i ei kirke eller å lede noen til Gud, så er poenget at jeg skal gjøre det FOR Gud. Og det er jo akkurat det jeg vil, selv om det kan være litt vanskelig å være bevisst på det. Jeg synes det er veldig spennende å se hvordan Gud i bønn og gjennom andre leder meg på denne veien. Jeg håper bare at jeg klarer å være helt åpen til hva han vil lede meg mot. For det er vanskelig å ikke prøve å rådgive Gud om hva som egentlig passer for meg og hvilke retning kan kan prøve å unngå.
Denne uka har vi om nature and character of God, og da har vi bl.a. lært nettopp det at Gud er allvitende og allmektig, så hvem er vi til å rådgive ham? Godt spørsmål!! Han vil KUN det beste for oss og vet alt og er over alt. Så hvorfor er det egentlig så vanskelig for oss å legge alt i hans hender? Fordi man ikke tror at man kan høre hvor han vil lede oss? Gu dvil snakke til oss hele tida, det handler bare om å kjenne igjen stemmen - som gjerne kommer som en indre stemme. Det jeg selv synes er litt utfordrende er å ikke bare si til seg selv at "dette er jo bare mine egne tanker, det kommer ikke fra Gud". Men i mange tilfeller gjør det nok det! Bare vær åpen for det, og gi Gud tid til å prate til deg!
Nå har vi to døgn med normal status i huset, det er deilig. Det vil si at i dag morges reiste Reef to Outback og på lørdag kommer Beach to Bush fra Brisbane. Hvis de ikke får ordnet noe annet blir vi 40 personer til å sove her i sovet. Det kommer til å bli helt bananas her.. Vi har syntes det har vært masse folk med 9 ekstra denne uka. Men det er nok gøyale fok å bli kjent med og være med. Jeg har hørt rykter om at det nordmenn/mann der - krysser fingrene for det! Det vil bli første nordmann jeg møter her faktisk. Jeg har snakket med svensker og hørt dansker, men nordmenn har visst ikke opplevd backpackerparadiset her på samme måte. Særlig i forhold til tyskere!
Deborah er ei søt, lita (litt forskjell på oss) jente fra India på 19 år.
Ho har hatt/ har litt hjemlengsel og har også vært litt syk etter reise og ny kultur (bakterier, vann, mat, osv.). Men jeg håper at ho snart kommer helt inn i det og at ho blir mer og mer en del av gruppa vår.
I morgen skal vi gjøre vår første lille outreach. Vi skal på en kristen skole her og vise et klipp fra "Horten hears a Who" og snakke litt om hvordan vi ser Gud i forhold til filmen (mye bra å hente i filmen!!). I tillegg skal vi synge et par sanger med bevegelser. Blir artig å prøve seg litt "i felten".
Jeg hadde tenkt å legge ved noen bilder, men det tar LAANG tid å laste opp og senga kaller (kl er tross alt 22:08, hehe), så jeg får legge ut noe en anna dag.
G'naight mate(s)! :)
søndag 8. november 2009
Bert is dead
BERT is DEAD
Did you get it? DEAD
Det er søndag morgen. Vi gjør oss klare til å gå til kirka. Benellen låner doen vår litt (til vår store fordel fant vi ut to minutter senere). Jeg står med ryggen mot badet og vrir hodet fra vinduene til døra. Underveis ser jeg på den enslige senga to meter foran meg som Lisa sitter i. På sengekanten nærmest meg LYSER noe opp. Jeg hyyyler. Først "æææææ". Så når alle kvekker til skjønner jeg at jeg må forklare meg litt. "SPIIIIIDER!!!" Akkurat da kommer Benellen ut av badet. Når jeg ser bort på senga igjen er det ikke lenger en edderkopp der, men jeg roper til Benellen "spray, get the spray!". Amanda har akkurat kommet i døra til rommet. Benellen leter etter edderkoppen under senga (mens jeg sitter på huk på en stol for å ikke ha beina i gulvet hvis edderkoppen skulle dette ned fra senga når Benellen rister i madrassen). "It's not here". "Of course it is. Lift up the madrass". Så Benellen løfter opp madrassen, og der er den i hjørnet. "Ssshhh", sprayen blir tatt i bruk for første gang. Edderkoppen detter ned på gulvet og springer (kanskje ikke passende for en edderkopp, men hallo, jeg vil ikke påstå kryping her altså) bortover gulvet mot klesskapet. Amanda er parat. En sko smeller i gulvet og edderkoppen er død. I følge Sandra så den akkurat ut som Bert, så vi velger å tro at dette var Bert, så vi vet at nå er det ingen flere edderkopper som lusker rundt inne. Foreløpig. Bert var ca 7 cm i diameter, brunsvart og endte sitt liv en regntung søndag morgen. Til glede for mange, til sorg for ingen (på vårt rom).
Egentlig er jeg ganske fornøyd med hvor vel jeg klarte å håndtere det å være førstemann til å se beistet. Og det var nesten ikke et beist faktisk. Jeg klarte meg utmerket. Men hadde jeg ikke kunnet observere fra stolen min hadde vel saken vært en annen.
God bless Bert. And let all his friends remain outside.
Bert var en del av den kjære Huntsman familien. Dette er ca sånn han så ut. Med litt krafitgere og mer spredte bein.
Did you get it? DEAD
Det er søndag morgen. Vi gjør oss klare til å gå til kirka. Benellen låner doen vår litt (til vår store fordel fant vi ut to minutter senere). Jeg står med ryggen mot badet og vrir hodet fra vinduene til døra. Underveis ser jeg på den enslige senga to meter foran meg som Lisa sitter i. På sengekanten nærmest meg LYSER noe opp. Jeg hyyyler. Først "æææææ". Så når alle kvekker til skjønner jeg at jeg må forklare meg litt. "SPIIIIIDER!!!" Akkurat da kommer Benellen ut av badet. Når jeg ser bort på senga igjen er det ikke lenger en edderkopp der, men jeg roper til Benellen "spray, get the spray!". Amanda har akkurat kommet i døra til rommet. Benellen leter etter edderkoppen under senga (mens jeg sitter på huk på en stol for å ikke ha beina i gulvet hvis edderkoppen skulle dette ned fra senga når Benellen rister i madrassen). "It's not here". "Of course it is. Lift up the madrass". Så Benellen løfter opp madrassen, og der er den i hjørnet. "Ssshhh", sprayen blir tatt i bruk for første gang. Edderkoppen detter ned på gulvet og springer (kanskje ikke passende for en edderkopp, men hallo, jeg vil ikke påstå kryping her altså) bortover gulvet mot klesskapet. Amanda er parat. En sko smeller i gulvet og edderkoppen er død. I følge Sandra så den akkurat ut som Bert, så vi velger å tro at dette var Bert, så vi vet at nå er det ingen flere edderkopper som lusker rundt inne. Foreløpig. Bert var ca 7 cm i diameter, brunsvart og endte sitt liv en regntung søndag morgen. Til glede for mange, til sorg for ingen (på vårt rom).
Egentlig er jeg ganske fornøyd med hvor vel jeg klarte å håndtere det å være førstemann til å se beistet. Og det var nesten ikke et beist faktisk. Jeg klarte meg utmerket. Men hadde jeg ikke kunnet observere fra stolen min hadde vel saken vært en annen.
God bless Bert. And let all his friends remain outside.
Bert var en del av den kjære Huntsman familien. Dette er ca sånn han så ut. Med litt krafitgere og mer spredte bein.
fredag 6. november 2009
Flott kveld og nye folk
I dag kom det 9 stk til basen vår, de skal være her i ei uke. De er fra Reef to Outback DTS fra Townsville (større by litt lengre nord) og er midt i outreachen sin. Artige folk! Og litt gøy å få litt mer blanding av kjønn her;) Så nå sitter jeg her ved kjøkkenbordet og skriver, mens Audrey og en som heter Jessie spiller gitar og Carlos, Aaron (deres outreachleder) og en gutt til sitter i sofaene rundt. God stemning!
I kveld har vært en FLOTT kveld! Vi har vært nede i parken ved stranda i Airlie og kost oss. Vi spilte to sett med volleyball, med et par avbrytelser når ballen satt seg fast mellom palmegreinene høyr oppe i palmen som var en av stengene til nettet. Vi spilte til det nesten ble vanskelig å se ballen, trestammene var opplyst av lys (gule, blå eller blinkende), stekte pølser på grillplassen og bare koste oss. Det var en magisk stemning over stedet! Jeg, Audrey og Joel var mye sammen da og hadde gode prater og bare moro. Utrolig deilig å henge sammen litt mer enn i sofaene her eller i 15 min pause fra klasserom. Så i kveld fikk jeg en god følelse over å være her, og hvor heldig jeg er som faktisk er på et så fantastisk sted! OG får komme så tett på utrolig flotte folk.
I dag var siste dag med undervisning om Guds farshjerte. Egburt fra Nederland har vært en inspirerende lærer. Vi har fått så mye ny input at det er vanskelig å bearbeide det før det er nye ting du skal ta til deg. Så hodet og hjertet er på litt forskjellige steder inni mellom. Relativt ofte egentlig. I small group i dag (jeg er med Sandra og Audrey, og med Amanda (min one-to-one) og Elea) spurte Amanda oss om hva som er vårt ønske nå å se av/oppleve med Gud. Det jeg vil oppleve er å ha en samtale med Gud. Jeg hører hans stemme inni mellom, men det er mer som tanker som jeg nesten kan bli i tvil om er meg eller han. Derfor ville det vært så utrolig kult å bare vite at dette er Gud fordi han svarer med noe jeg ikke hadde forutsett, og jeg kan svare han, og han meg, osv. Dere skjønner bildet. Når jeg hører Benellen si at "Jesus ler mye av meg", eller noen sier hva de og Gud pratet om i dag får jeg følelsen av at SÅNN vil jeg også oppleve med Gud! WOW!
GOD NYHET: Deborah har fått visumet sitt!!! SÅ ho kommer hit i løpet av noen dager. Det blir utrolig rart, utfordrende og gøy :)
Legger ved et bilde som vi tok av resten av oss studentene, og sendte til ho.
I kveld har vært en FLOTT kveld! Vi har vært nede i parken ved stranda i Airlie og kost oss. Vi spilte to sett med volleyball, med et par avbrytelser når ballen satt seg fast mellom palmegreinene høyr oppe i palmen som var en av stengene til nettet. Vi spilte til det nesten ble vanskelig å se ballen, trestammene var opplyst av lys (gule, blå eller blinkende), stekte pølser på grillplassen og bare koste oss. Det var en magisk stemning over stedet! Jeg, Audrey og Joel var mye sammen da og hadde gode prater og bare moro. Utrolig deilig å henge sammen litt mer enn i sofaene her eller i 15 min pause fra klasserom. Så i kveld fikk jeg en god følelse over å være her, og hvor heldig jeg er som faktisk er på et så fantastisk sted! OG får komme så tett på utrolig flotte folk.
I dag var siste dag med undervisning om Guds farshjerte. Egburt fra Nederland har vært en inspirerende lærer. Vi har fått så mye ny input at det er vanskelig å bearbeide det før det er nye ting du skal ta til deg. Så hodet og hjertet er på litt forskjellige steder inni mellom. Relativt ofte egentlig. I small group i dag (jeg er med Sandra og Audrey, og med Amanda (min one-to-one) og Elea) spurte Amanda oss om hva som er vårt ønske nå å se av/oppleve med Gud. Det jeg vil oppleve er å ha en samtale med Gud. Jeg hører hans stemme inni mellom, men det er mer som tanker som jeg nesten kan bli i tvil om er meg eller han. Derfor ville det vært så utrolig kult å bare vite at dette er Gud fordi han svarer med noe jeg ikke hadde forutsett, og jeg kan svare han, og han meg, osv. Dere skjønner bildet. Når jeg hører Benellen si at "Jesus ler mye av meg", eller noen sier hva de og Gud pratet om i dag får jeg følelsen av at SÅNN vil jeg også oppleve med Gud! WOW!
GOD NYHET: Deborah har fått visumet sitt!!! SÅ ho kommer hit i løpet av noen dager. Det blir utrolig rart, utfordrende og gøy :)
Legger ved et bilde som vi tok av resten av oss studentene, og sendte til ho.
tirsdag 3. november 2009
NYTT TELEFONNUMMER
OBS NB!!! Hvis dere ikke vil ringe til en mann i Airlie Beach som mamma allerede har snakket med, må dere notere dere at jeg har nytt nummer (dvs jeg skreiv feil forrige gang): 61 7 4948 3007 Legg til 00 på begynnelsen for å komme ut av Norge. Så nå regner jeg med at telefonen renner over av samtaler til meg :) YEY!
God natt!
God natt!
Lokal outreach og film
I dag har vi vært på lokal outreach nede i Airlie. Det gikk i dag ut på å spille volleyball og invitere folk til å være med. Så kunne det gå videre til å prate om skolen vi går på, eller sitte ned og prate om Gud og alt. Det ble mest det førstnevnte i dag + masse moro og totalt var vi folk fra Norge, USA, Australia, New Zealand, Tyskland, Nederland og Colombia. Herlig! Så enkle folk å få med og å ha det gøy sammen med! Jeg skulle ha tatt med kamera for det hadde blitt et fantastisk bilde!!! Vi hadde glemt stengene til volleyballnettet, så vi fant to palmer det passet perfekt mellom. Med tatoveringsjappa bak ryggen så man volleyballnett mellom palmer, mange herlige folk spille, og masse palmer, gress, sand og Korallsjøen i bakgrunnen. FANTASTISK! Når vi hadde spilt lenge, 3 sett, forsvant vi hvert til vårt og vi tok en tur til lagunen.
Her er en film fra den første dagen vi var ved lagunen. Et herlig sted!
Her er en film fra den første dagen vi var ved lagunen. Et herlig sted!
lørdag 31. oktober 2009
Info og bilder
Da har jeg endelig fått opp noen flere bilder. De er fra basen/ huset vi bor i. Det er soverommet til oss jentene, stua med kjøkkenavdeling og regnskogen utafor, badet og huset fra baksida (vårt rom nærmest helt til venstre).
Det er veldig flott her!
For interesserte har jeg kontaktinfo:
Maria B. Osnes C/O
YWAM Whitsunday
P.O. Box 5041 Airlie Beach,
QLD 4802
Australia
Telefonnummer til basen er 61 7 4948 3007 (OBS det gamle var feil, dette er oppdatert). Når jeg er i mer sentrale strøk, dvs alle andre steder enn på basen har jeg min egen mobil som jeg kan motta meldinger og sånn på. Samme nr som vanlig. :)
Noe i posten er selvfølgelig VELDIG stas!!
Det er veldig flott her!
For interesserte har jeg kontaktinfo:
Maria B. Osnes C/O
YWAM Whitsunday
P.O. Box 5041 Airlie Beach,
QLD 4802
Australia
Telefonnummer til basen er 61 7 4948 3007 (OBS det gamle var feil, dette er oppdatert). Når jeg er i mer sentrale strøk, dvs alle andre steder enn på basen har jeg min egen mobil som jeg kan motta meldinger og sånn på. Samme nr som vanlig. :)
Noe i posten er selvfølgelig VELDIG stas!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)