I'm back!!

Javel!

Det var fryktelig lenge siden! Jeg har ikke kunnet skrive her de to siste månedene, både av lite internett-tilgang og begrenset hva vi kan publisere. Men her kommer i hvert fall et kort hei igjen.

Jeg har hatt to måneder i Sentral-Asia. Det har vært veldig spennende og annerledes. Men begge stedene var millionbyer, så det er vel det mest moderne delene av landet uansett. De 4 første ukene var vi alle i sammen. Der var vi mest involvert i studentarbeid. Vi underviste og hang sammen med folk som drev/var en del av den internasjonale versjonen av Skolelaget for universitetsstudenter. Vi var også noen dager i uka på et internasjonalt læringssenter, der lokale tok engelsk-klasser. Der ble vi kjent med en del lokale og pratet masse med de, for de var både gira over å øve seg i muntlig engelsk og bli kjent med utlendinger. Den siste helga tok vi natt-tog til en landsby i en stor fjellkjede halvveis innover i landet, og så litt mer enn en storby. Det var veldig tåkete, så det ble ikke noe av toppturen, men en flott avslutning på oppholdet var det virkelig :)

De siste 3 ukene var jeg, Lisa, Sandra og Benellen i en annen storby (vi snakker 18-20 mill) i regionen. Resten av teamet reiste til Byron Bay på Australias østkyst. Vi hadde en veldig god tid der vi var. Det var mye mer åndelig trykk over byen, men vi så folk delta i ting som kan bringe mer lys, noe som var inspirerende. Vi delte ut noen gode bøker, besøkte sigøynere, og ulike prosjekter folk startet for å hjelpe kvinner ut av menneskehandel eller gi dem en støtte som flyktninger. I tillegg fikk vi litt fritid til å sjekke ut byen. Vi var en dag ute på ei øy uten biler. Der leide vi sykler og syklet rundt. Det var helt fantastisk! Vi følte vi var på en Middelshavsøy, med frukttrær som blomstret OVERALT, grønne åssider ned til havet, frie kuer, små kafeer, osv.

Vi har nå blitt vant til å ta et par timer med buss mange dager i uka (for å komme seg rundt i byen), og de var som regel stappfulle. Var man heldog å få et sete, skulle man ikke se bort i fra å måtte reise seg opp for eldre på neste buss-stopp.

Om denne delen av skolen må jeg fortelle mer om hjemme enn her på nettet. Det er ikke alt som er like greit å få skrevet her. Jeg gleder meg til å se dere, fortelle ting, vise bilder, og høre alt om hva dere har drevet med mens jeg har vært downunder and in no-where-land.

Det var skikkelig rart å komme tilbake. På flyplassen var vi alle 4 litt satt ut, for ingen hadde særlig lyst til å reise opp hit igjen. Ikke at vi absolutt ville tilbake dit vi var eller hjem, men ikke hit heller. Vi har nå 2 uker med debriefing, så jeg tror at det er litt rart for oss å komme tilbake hit med ukeplaner o.l. Dessuten var så mye kjipt da vi kom hjem. Vi trodde resten av teamet allerede var her, men det var tomt hus. Og det var ikke vasket etter et annet team som bodde her noen dager. Det var (er) mugg på doen, i dusjen, på veggen ved senga mi. Sengene er ikke fikset så jeg og Deborah er de eneste heldige med seng, de 3 andre sover på gulvet. Internett funka ikke (nå får vi det til med en kabel, som gjør det veldig begrenset), trådløs tlf funker ikke, ikke vaskemaskinen heller. KULT! Men vi har fikset noe av det og prøver å ta resten med et smil.

Vi hadde en tur til Airlie og lagunen i dag, det var deilig! Så nå som alle er her igjen føles det godt å være her. Litt mer "home" i dag. Jeg våkna forresten kl 5 i dag morges. Fra kl 7-8 var jeg, Lisa og Rory (en amerikansk fyr som er her for 2-3 uker:)ute på gåtur. Jet lag'en så ut til å ikke være noe problem, og så reagerer vi motsatt av det vi burde. Men forhåpentligvis går det seg til i morgen. Null stress.

Jeg har jo maaange bilder fra de siste to månedene. Kanskje jeg laster opp noen her når jeg får lagt de over til min pc. Ellers tar jeg de jo med meg hjem og kan vise mer fritt. :)

Håper alt står bra til! Stor klem og all velsignelse til dere alle.