Godt nyttår

Godt nyttår alle sammen!

Jeg håper dere alle har hatt en fin ferie, høytid og feiring. Jeg var hjemme 18.-27. desember og storkoste meg med det. Ingenting er som jul i stua med venner og familie, særlig ikke etter fjorårets air condition jul i Australias troper. For et privilegium å få oppleve så mye forskjellig!

Nå har jeg vært tilbake på Grimerud i to travle og flotte uker. Vi har arrangert et kjempeflott og gudsfokusert Nyttårsfestival for ungdom over 15 år der frihet var nøkkelordet. Dagen etter ungdommene forsvant ble Grimerud fullstappet med de fleste som jobber i UIO Norge; ca 350 stk på besøk. Vi har samlinger to ganger i året. Den i januar er bare for de som er arbeidere i UIO nå, mens GoFest i Stavern i august er for alle oss pluss alle våre venner, støttere, interesserte, osv. KOM, KOM 11.-14. august!! Vi hadde travle dager med lange møter og masse folk som skulle spise i en liten matsal. Vi i Restore 24/7 hadde "Harp&Bowl" (lovsang med forbønn/ bibelsang) hver kveld. Jeg klarte selvfølgelig å bli veldig forkjøla/ småsyk de dagene, så det måtte jeg stå over...

I helga har Martha og jeg hatt besøk av vår kjære venninne Helene fra Oslo (Grimstad). Så vi har fått vært sosiale på basen, lagd middag til alle og gått på skitur. For min del var det den første på 2 år, så jeg kjenner det litt i beina nå ja.. I går kjørte de opp løype med doble spor som går rett forbi på jordet her nede, så det må jeg jo få prøvd ut etterhvert.

Ellers er Grimerud (stort sett) et Winter Wonderland uten tvil. Med en bjørke-allé og trær tunge av snø/rim, utsikt til Mjøsa og hvite jorder, og rosa himmel hver morgen og kveld, er det bare å stoppe opp og ta et lite sukk...

Som tida flyr!

Huff, det blir virkelig altfor sjeldne oppdateringer her!

Den siste måneden har sust forbi med mye å gjøre, både på basen og i bønneteamet. Jeg er med i administrasjonen av Restore 24/7. Det innebærer mye gøy arbeid, artige kollegaer og mye å henge fingra i. Så dagene suser avgårde med timer på kontoret og i bønnerommet. Jeg storkoser meg, og ser liker at hverdagene nå begynner å ta litt form (har vært så mye forskjellig som har skjedd fram til nå, at en litt fast flyt nå er deilig).

Forrige helg kjørte jeg og Martha hjem en tur. Det var noen deilige dager, både hjemme med familien, ute med venner og på Drottningborg med en god blanding av fine folk :)

I går fikk jeg og Martha OVERRASKELSESBESØK :) Mads og Lars Christian tok turen fra Oslo og overrasket meg når de plutselig kom gående over plenen her ute. For en glede!! Vi hadde en flott kveld som barnevakter sammen med Martha; spilte Barbie Uno, hadde omvisning og god kveldsmat.

Alle er ALLTID velkomne hit!!! KOM KOM!
Adressa er forresten Grimerudvegen 79, 2312 Ottestad. (Dersom noen har et kort liggende å slenge blir jeg superglad hvis det dukker opp i posthylla mi;)



Vi bor nok nærmere Karl Johan enn noen av våre (mange!) Oslo-venner ;)


På onsdag gikk den første musa i fella på kjøkkenet vårt. 3 tøffe jenter; Maria, Marie og Marie tok seg av saken. Vi har en anelse av at det blir første av mange, selv om det ikke akkurat er noe vi håper veldig på...


Overraskelsesbesøk!!


Litt arbeid får man her på basen, så da må kokkeleringskunstene fram innimellom. Alltid like spennende det...

YWAM 50 år!

En deilig søndag har igjen kommet. Jeg og Martha sitter ved pulten min (foreløpig det stedet i huset med mest stødig internett - veldig kjekt med selskap her!) mens sola skinner kveldsstråler over jordene. Vi har sovet lenge, spist god frokost og middag, skypet med "min base" (Australia), sett på fotball og spilt volleyball. Og KLESVASK.

For klesvask blir det når man er på festival/leir/celebration! I år er Ungdom i Oppdrag 50 år og det feires over hele verden på ulike tidspunkt. 21.-25. september var det Nordre Europa sin tur. Det ca 700 personer fra ca 40 nasjonaliteter som feiret for Norge, Sverige, Danmark, Færøyene, Island, Estland, Latvia, Finland og Litauen. Vi hadde noen fine dager på hovedbasen i Sverige; Restenæs i Uddevalla. Flott sted!

Loren og Darlene Cunningham, grunnleggerne av YWAM, var med oss 3 dager. Det var inspirerende og lærerikt å høre på de tale om Guds trofasthet, hvem Han er, framtida og nådagens "teknologiske gaver" til å bruke for å spre evangeliet. En kveld snakket Loren 2,5 timer non-stop. Og den kvelden var gymsalen deilig: KLAM, varm, tett luft, smale stoler (sitte skulder i skulder). Det ble tidvis litt mindre konsentrasjon... Og stakkars oversetter, han surret mye på slutten :P Men 3 fulle dager stappa med møter har vært topp allikevel. Og siste kvelden tok lovsangen helt avgårde etter møtet egentlig var slutt. Vi tok med flagg, dans og godt humør i tilbedelse. For et fellesskapbånd det gir når man kan gjøre sånn på tvers av kulturer, aldre og nasjonaliteter. Det å kunne være med folk fra Grimerud utenfor selve basen vår var også veldig flott. Man kommer litt tettere sammen da.

Jeg har plukket ut bilder jeg skulle legge med her, men det går visst ikke helt nå, så jeg får prøve igjen seinere.

Nå er det de siste dagene før Kick Off 1. oktober. Jeg fikk helt sjokk da jeg skjønte at det bare var ei uke igjen... Men jeg gleder meg!
Jeg har forresten fått kjøpt meg en engelsk studiebibel til 150 kr i Sverige. For et kupp!!! Jeg som har så lyst på både engelsk bibel og studiebibel. Så nå er det jo litt stas å lese litt (når jeg faktisk får satt meg ned. Merker jeg er ganske glad i folk og liv rundt meg...).

Nytt sted, ny tid!

Jeg sitter ved vinduet på rommet mitt og ser på en nydelig solnedgang over åsnene i Hedmarken, gjennom litt dis med lette regndråper- idyllisk! Åkrene er slått, Mjøsa ligger lyseblå i bakgrunnen, og i forgrunnen er det underholdning med gutta på fotballbanen. JA, det er fint igrunnen. Veldig fint.

Jeg er altså på Grimerud, rettere sagt i vårt eget hus; Grimerudveien 79, mer kjent som Bispen, eller nå M-huset. Det er pga morsomheten med at vi som bor i huset heter Martha, Marie, Marie og Maria. Og vi utgjør også den yngre garde i bønneteamet. Litt forvirrende? Ja. Får vi høre det ofte? Ja. Bedre blir det ikke av at jeg plutselig har begynt å reagere til "Marie" også (noe jeg aldri har gjort før), fordi folk sier det så likt til Maria. Anyways, nå er det ikke bare "Martha og Maria" folk ler av ;)

De to første ukene her har vært veldig bra. Det er en enkel timeplan i september, før the Show for real begins 1. oktober. Enkel vil si 8-16, men med tanke på at det fra oktober er snakk om opplegg som kan være på alle døgnets timer, så er den vel enkel. Vi har god undervisning om vårt forhold til Gud (nærhet, være Guds brud, o.l.), Restore 24/7 sine verdier og visjoner, lovsang og tilbedelse, osv. Veldig bra å få litt felles grunnlag i teamet. Vi deler også litt om våre hjertesaker, blir bedt for, lovpriser sammen og finner ut av praktiske ting som må på plass.

I tillegg har det blitt tid til en sykkeltur, gåturer, volleyball, gode måltider, filmer og enda mer sosialt samvære. Gøy :) Vi er faktisk en del unge her. På søndag begynte DTSen, så da er vi jo enda litt flere, og det er supert!

Neste uke reiser vi til Sverige der Nord-Europa feirer YWAM 50 år. Det blir en STORslått feiring, med mange av de sentrale figurene i YWAM tilstede og som talere. Nesten alle som jobber i UIO skal dra. Det blir flott å få være sammen utenfor Grimerud også. Jeg gleder meg!

Bare for å gjøre det helt klart: 1. oktober begynner vi å ha lovsang og bønn 24/7 (ja, døgnet rundt) i 2 år.
Om det høres sprøtt ut? - ja!
Om det blir fantastisk? - ja!
Om det blir et slit? - ja!
Om det kommer til å forandre meg, de andre, Hedmarkinger, nordmenn? - JA!
Om det er verdt det? JAAAA, for Han er verd det!
Rommet er åpent for alle, men vi i bønneteamet vil stå for lovsangen, ledelsen, hovedbønn, o.l. Men alle i rommet vil involveres etter ønske og hva som fokuseres på i det tidsrommet. Vi blir 3 team som kommer til å deles opp tidvis og noen ganger alle sammen. Vi har sett på 2 timer om gangen i bønnerommet, 25 timer i uka. + mange timer til andre ting (work duties/administrasjon++) og personlige ting. Det blir heavy, men så meningsfullt at jeg tror jeg kommer til å få så mye mer enn jeg gir. Så nå er jeg spent på å komme i gang :)
Alle er velkomne innom for korte eller lengre perioder!!




Her kommer noen bilder fra de to siste ukene :)



Martha og meg lyskryssrot i ring 1 i Oslo, prøver å finne veien til Helene og Eliin.


Grimerud - hovedhuset. På låven til venstre er bønnerommet (på kvisten man ser vinduene til).



Bispen - vårt hus. Mitt rom er på motsatt side i 1. etasje. Martha bor oppe til høyre her, og Marie (Sydney) under ho.



Bønnerommet


Bønnerommet



Rommet mitt









Deler av utsikten fra vinduet mitt. Ja, vi bor på landet :)



Martha har tatt med rockering som trener magen. For første gang i livet klarer jeg å rocke litt! Og folkens; dette er PAIN. So it better work!



Stilen vår er alltid på topp...



I helga var vi noen lovsangsungdom fra hele landet samlet hos Honningdal. Der fikk vi undervisning, gode måltider, hadde lovprisning og bare var sammen. Koselig, men veldig fullt program. Så søndag kveld pusset jeg tenna kl 20.30 (det tidligste på sikkert 10 år!!! Seriøst), var i senga kl 21 og sov innen 21.30. Det sier litt om helga.. Generelt er det nemlig ikke helt enkelt å holde en veldig tildlig rytme ;)




Det har blitt noen timer med volleyball. Veldig gøy måte å bli litt kjent med folka på. Og er jo ikke noe å klage på når man spiller i solnedgang i disse omgivelsene (minus sol i øynene;)

Hey and ho!

Nå var det ALTFOR lenge siden jeg har skrevet her. Det som har plaget meg litt er at jeg aldri fikk skrevet noen avslutning på året og turen. Ble liksom bare brå stopp når beina var på norsk jord.. Men jeg kan jo ihvertfall skrive noen linjer nå.

Norsk jord var DEILIG. Familie, venner, og mat er jo det som alltid nevnes. Og ja, det er med god grunn. For det føles heeerlig å komme hjem til kjære og kjært. Grovbrød. GROVbørd. Jeg er g-r-uuu-somt lei av loff etter å ha vært overseas. Syltetøy (ikke bare geleaktig-sirup-sukker-jordbær smak..). Vafler. Blåbærpai. Fisk, JA fisk.







Men så var det dette med at kanskje ikke maten alltid skal være det man trekker fram. Det må jo være litt mer enn dét man savner. Joda! Båtlivet. Softis (oops, men det teller vel ikke helt som mat? ;) på brygga. Råneturer med gjengen. Kveldsbad i mørke innlandsvann. Gode, åndelige samlinger hos Anna. Søstre. Mamma. Pappa. Kanoturer. Sommer. Hytta på Langenes. Romantiske/åndelige/familie bøker som jeg ler og griner av om hverandre. De røde stolene i stua. Oppvaskmaskin. Dyne (og temperatur til det). Kjøre bil. Sykle.













En HVERDAG.

Var det noe jeg nøt til det fulle når jeg kom hjem, var det å få en hverdag igjen. Vet ikke akkurat om det går an å miste en hverdag, men dere skjønner forhåpentligvis hva jeg mener. Vanlige ting; sove, spise, jobb, lese, fritid, trene, gjøre det man vil. Det hadde jeg ikke hatt på 7 måneder, så det var etterlengtet. Sommeren har flydd avgårde med alle disse tingene, og det har vært topp. Det føles jo som vanlig at høsten kommer litt for fort. Men nå er jeg klar for at noe nytt skal skje. Og det skal det.

Neste helg er vi MANGE venner i Oslo, noe som betyr kjempekoselige reunioner (2-3 uker er jo en stund...). Det blir mange gode folk å være med :) Etter det går turen videre til Hamar, nærmere bestemt Ottestad og Grimerud Gård for Martha og meg. 1. september begynner Restore 24/7, som vi skal være en del av. Det blir lovsang og forbønn hele døgnet, med vekt på å prise Gud og bønn for Norge. Vi vet ikke helt hvordan det blir seende ut enda, så det blir spennende å komme i gang. Dette skal etter planen vare i to år, og etter planen blir jeg med som frivillig i UIO og dette disse to årene. Det blir spennende å se mer av hva Gud har for oss personlig og landet vårt!

Martha & Maria i Stavern på Go Fest 10 med Ungdom i Oppdrag


En ting med å være hjemme: Jeg savner folka på dts'en så innmari mye. Særlig nå de siste dagene. Venner spredt over hele jorda er både godt og småkjipt.. :)

Jeg er ikke helt sikker på hvordan det blir med blogging fremover. Det får vi ta på sikt. Rett og slett.

Nå skal jeg nyte de siste dagene hjemme! Og prøve å komme i gang med pakking litt før kvelden før.. Over og ut!

Siste innspurt

Javelsanndeisan!

Hvordan er livet? JO det er bra.
Hva har jeg gjort i dag? Her faar dere et innblikk i en vanlig dag:
8.30-9 Work duty, jeg lager salat og vasker opp
9-10 Fellestid med forboenn, lovsang o.l.
10.30-1 Jeg forbereder lunsj, sjekker internett litt, faar andre praktiske oppgaver
1-2 lunsj
2.30-5.30 middag kokkeleres
5.30-6 middag
Fritid

Saa naa har klokket tikket seg naermere 19 og jeg lurer paa hva kvelden skal romme. Noe avslappende, for aa vaere paa mathandling og kokkelere hele dagen er faktisk ganske slitsomt. Og jeg skal prove aa krype opp i soveposen LITT tidligere i dag..

I morgen er min siste dag som mission builder. Fredag ettermiddag sitter jeg paa flyet. Mamma synes jo at jeg er LITT rar som ser fram til aa fly, men hallo, det er jo egen kino med selvvalg rett foran deg, teppe, pute, gratis drikke og mat. Aa ha 30 timer i fly foran meg er ikke det minste ille synes jeg! Blir jo sliten, men koser meg ogsaa. Og loerdag formiddag tar jeg en tur inn til London og gaar paa kafe med Anna (er der paa en konferanse). Det gleder jeg meg til :)
Noe jeg ikke gleder meg til er aa begynne aa pakke. KOmmer til aa bli et kaos med alt det som skal faa plass i ryggsekken, og i tillegg uten aa veie mer enn 23 kg. Yes, det blir fest og glede i morgen!

Jeg kjenner at jeg kommer til aa savne folka her. De er virkelig saa flotte og har tatt meg i mot med aapne armer. Gud har det med aa velsigne meg :)

Naa sees vi snart i det vakre Norge! Tenk, 17. mai kommer, det blir BRA!!


Love y'all!

(PS: hvis alle vil folde hender for at askeskyen holder seg LANGT borte settes det pris paa!!!!)

Sydney

Heisann, lenge sida naa. Jepp det var det.
beklager at jeg ikke faar skrevet litt oftere, men jeg har jo som alltid mine grunner ;) (internett helst 10 min om ganga, kun 1 pc som funker, 30 stk paa basen, ikke saa mye fritid. Jepp, det var det). Dessuten saa er det jo ikke paa dataen jeg vil sitte mye, for det skjer mye bra paa basen!


En liten oppsummering av det som har foregaatt i det siste:

- Jeg har reist med mine kjaere tyske Lisa og Sandra fra Brisbane til Sydney i 2 uker. Vi har vaert turister paa ekte vis, leid bil, vaert paa strender, i regnskog, ved operahuset, i Hillsong, brukt selvutloeser, sett fyrlykter, staatt opp til soloppgang paa Australias oestligste punkt, klisja solkrem rundt paa hverandre, hatt nistepakker i aluminiumsfolie (kald toast), latterkramper, smaagretne oeyeblikk, dype samtaler, felles boennestunder, sett delfiner leke seg i havet, kjoert paa ei strand som er en highway med fartsgrense 80(!), vaska toey for hand, kjoert downtown i Sydney med leiebil og meg som fokusert kartleser, moett Ashenafi, sett the Blue Mountains, hatt all slags Aussie-musikk paa radioen, hatt NORSK sang paa radioen (HELT fantastisk!). Folkens; vi har KOST oss!

- Etter aa ha vaert her i noen faa dager begynte Gud aa snakke om at jeg burde bli litt lengre. Det var jo veldig askekaos, og god sjanse for at flyet mitt ikke ville gaa. Men det var ikke det jeg tenkte mest paa da jeg ombestilte. Jeg har gitt mitt liv til Gud, og vil gaa dit han sier jeg skal gaa, og gjoere det han sier jeg skal gjoere. Jeg foelte han si at dette er det stedet han har for meg naa. Det var en smule skummelt naar jeg ikke kjente noen her mer enn fra de siste dagene. Men jeg valgte aa gaa i de fotsporene han har traakket opp for meg (som Han saa fint sa det selv).

- Halleluja! Jeg er saa glad for at jeg ble! Denne uka hadde basen 24/7 med worship, og det har vaert helt fantastisk. Hver morgen fra 9-10 og kveld fra 19-21 har vi felles lovpris. Det kan vaere lovsang, boenn, bibel, alt mulig. Alt som priser Gud og gir oss fellesskap med han og hverandre. Resten av tida har vi lister paa hvem som er naar. Jeg har hatt noen timer med Gud denne uka og det er virkelig aa anbefale. Det trenger ikke bare vaere naar man maa pga opplegg, det skal jeg soerge for at det ikke blir for min del i alle fall.
Det har skjedd saa mye bra paa basen i loepet av denne tida. Jeg har sett folk bli fulle i Den Hellige AAnd (ja, han saa full ut!), Gud aapenbare visjoner, tanker, ord til folk, dans ledet av AAnden, og et fellesskap som styrkes hver dag, og er saa bra. FOlk har tatt meg saa godt i mot, helt herlig!

- Paa onsdag fikk jeg vite at jeg kunne vaere mission builder her. Da kan jeg bo billigere, og jobber paa basen. Det har for det meste vaert kokkelering av middag, noe som har vaert veldig goey faktisk. I gaar lagde vi DEN gode middagen med steik, bakte poteter, soetpoteter, "bakte" gulroetter og salat. (Maa bare skryte litt..) Det er mye moro paa kjoekkenet ogsaa, saerlig disse to siste dagene naar jeg har lagd mat med herlige Marie (oestfold)og Joshua (Brisbane). Det er vel de to jeg har mest kontakt med her, og de er bare saa bra! God stemning da! Deling av livshistorier, latter over aa faktisk snakke norsk og hoere hvor rart noen ting hoeres ut, variert matkunnskap++. Saa dette er det jeg skal gjoere i 2 uker til, ikke bare kjoekken, men hva enn de trenger hjelp til. Det er bra aa ha ting aa fylle dagene med, og det gjoer det lettere aa bli kjent med folka. Det er en DTS her som reiser paa outreach 11. mai, og en School of Warrior Worship (Marie og Josh er i den).

Saa her er jeg fram til 14. mai. Jeg reiser fra Sydney kl 17 og lander paa Gardemoen 15. mai kl 20.10. Maa vente 10 timer i London takket vaere fulle fly etter asken, men det ordner seg. Har jo noen (tunge..) boeker aa holde meg opptatt med.

Jeg haaper jeg faar skrevet litt mer her framover, men naa har dere i hvert fall peiling paa hva som foregaar i mitt liv akkurat naa. Jeg gleder meg veldig til aa komme hjem, men er allikevel SAA glad for at jeg valgte aa bli. Det er en velsignelse :)

See you!