Ja altsaa, da har det seg saann at Maria reiser hjem 14. mai. Jepp.
Jeg er baade gira, men akkurat naa littegranne rar foelelse, for jeg fant ut at flyet mitt hadde gaatt. Men jeg ombooket i dag morges. For hadde det ikke gaatt, saa hadde det nok innen fredag blitt fullt til slutten av mai. Og jeg ville ikke risikere 17.... mai og Martines konfirmasjon++. MEN viktigst av alt, jeg tror dette er det Gud hadde for meg naa, og ville gi meg en sjanse til aa gripe noe virkelig bra. De skal ha lovsang/boenn 24/7 her den neste uka og det tror jeg kan bli sykt bra. Jeg skal nok jobbe som mission builder, der man bor og spiser billig, og jobber for basen til gjengjeld.
Ei paa lovsangsskolen (Marie) er fra Oestfold, og jeg skal bo paa
hennes rom. Saa jeg foeler Gud virkelig har lagt ting til rette for
meg! Jeg har faatt et bilde foer paa dts'en fra en leder, om at Gud har
et stort bord med masse godt foran meg, og jeg kan begynne aa velge av
alt det bra han har for meg framover. Aa avgjoere om neste aar var en
saann god ting jeg plukket opp fra bordet foelte lederen. Og i kveld i
Hillsong sa Gud at dette var en annen og uventet ting jeg fikk mulighet
til aa gripe. Jeg foeler jeg gjorde det rette med aa gaa etter det gud
sier, uten aa vite om jeg faktisk trengte aa bli. Jeg tror han er gira, og det proever jeg aa vaere ogsaa. Saa jeg staar klar til de 3 ukene vi skal ha her sammen :)
De andre to jentene reiser paa loerdag morgen. Det blir rart uten de, men jeg tror at det blir en god tid med nye mennesker, tjene basen/Gud, og viktigst av alt; mellom meg og Gud. Blir forhaapentligvis bra! Basen jeg er paa er Island Breeze YWAM Sydney. Dere kan jo soeke det opp hvis dere vil :)
Det er kjipt aa ikke komme hjem til dere naa, men det er en engangsmulighet som jeg tror er en gave, og den velger jeg aa gripe. Og saa kommer jeg jo hjem om 3 uker. Det gaar fort (forhaapentligvis).
torsdag 22. april 2010
søndag 18. april 2010
Stuck?
Hei og ho!
Hvordan går det i askeskyen der oppe? Vi skjønte ingenting da vi stoppet på et "driver reviver" (gratis kaffe) langs Pacific Highway i går morges og fikk beskjeden om flykaos i Europa. Så nå kommer jo sprøsmålet litt opp i tankene mine... blir jeg STUCK her i Australia? For jeg skal fly via Heathrow til Oslo helga som kommer. Hmm.. Jeg håper det forandrer seg litt der oppe i lufta. Ikke at det er et veldig ille sted å være stuck her, men hvis flybiletten bare ryker, så er det ikke like festlig. Men jeg tar ikke sorgene på forskudd! Gud er i kontroll :)
Vi er akkurat nå halvannen time nord for Sydney, i Newcastle. Det er en industriby, men med veldig flotte strender, så vi hadde et par timer der før i dag.
I går kjørte vi hele dagen fra Byron Bay og ned hit. Pacific highway er en av de flotteste motorveiene jeg har kjørt på tror jeg. Absolutt ikke i asfaltstandard, men i natur rundt. Veldig flott! Det er så mange elver/creek her, med masse trær rundt, så det gir et idyllisk preg langs kysten.
Byron Bay var virkelig konge! Å se et kjent ansikt; Ashenafi, var helt ubeskrivelig herlig. Å prate norsk, men mest av alt å være med en som kjenner deg fra før og alt hjemme, var bare så deilig!! Basen der var et flott sted å være, med gode folk. Fredag morgen sto vi opp kl 5 for å kjøre ut til fyret og se soloppgang på Australias østligste punkt. Det var utrolig flott! Ellers var vi med på outreach og hadde gratis BBQ i parken med musikk og samtaler. Vår siste kveld gikk vi på kafe med Ashenafi og Jonathan, en bra avslutning på et par dager sammen :)
I morgen kjører vi videre til the Blue Mountains og Sydney. Der skal vi bo fram til jeg (forhåpentligvis) reiser på fredag morgen. Jeg gleder meg til å se Sydney! Onsdag kveld skal vi prøve å komme oss på et ungdomsmøte i Hillsong, så det blir bra.
Vi har fått med oss gudstjenester i lokale kirker her i Newcastle og Brisbane, så det har vært flott.
Jeg kjenner at det virkelig er verdifullt å få en slik overgang som dette etter dts'en. Det å få være med de jeg kanskje fikk aller mest kontakt med, og reise sammen og se mer av Australia, mens vi også holder fokuset på Gud. Det er herlig!
Nå trenger jeg senga for å bli klar for mer turisme og storbykjøring i morgen (jeg er kartleser, siden billeiefirmaet krever mer for sjåfører under 25 år), men jeg får da i det minste ofte forsetet :)Peace out!
Hvordan går det i askeskyen der oppe? Vi skjønte ingenting da vi stoppet på et "driver reviver" (gratis kaffe) langs Pacific Highway i går morges og fikk beskjeden om flykaos i Europa. Så nå kommer jo sprøsmålet litt opp i tankene mine... blir jeg STUCK her i Australia? For jeg skal fly via Heathrow til Oslo helga som kommer. Hmm.. Jeg håper det forandrer seg litt der oppe i lufta. Ikke at det er et veldig ille sted å være stuck her, men hvis flybiletten bare ryker, så er det ikke like festlig. Men jeg tar ikke sorgene på forskudd! Gud er i kontroll :)
Vi er akkurat nå halvannen time nord for Sydney, i Newcastle. Det er en industriby, men med veldig flotte strender, så vi hadde et par timer der før i dag.
I går kjørte vi hele dagen fra Byron Bay og ned hit. Pacific highway er en av de flotteste motorveiene jeg har kjørt på tror jeg. Absolutt ikke i asfaltstandard, men i natur rundt. Veldig flott! Det er så mange elver/creek her, med masse trær rundt, så det gir et idyllisk preg langs kysten.
Byron Bay var virkelig konge! Å se et kjent ansikt; Ashenafi, var helt ubeskrivelig herlig. Å prate norsk, men mest av alt å være med en som kjenner deg fra før og alt hjemme, var bare så deilig!! Basen der var et flott sted å være, med gode folk. Fredag morgen sto vi opp kl 5 for å kjøre ut til fyret og se soloppgang på Australias østligste punkt. Det var utrolig flott! Ellers var vi med på outreach og hadde gratis BBQ i parken med musikk og samtaler. Vår siste kveld gikk vi på kafe med Ashenafi og Jonathan, en bra avslutning på et par dager sammen :)
I morgen kjører vi videre til the Blue Mountains og Sydney. Der skal vi bo fram til jeg (forhåpentligvis) reiser på fredag morgen. Jeg gleder meg til å se Sydney! Onsdag kveld skal vi prøve å komme oss på et ungdomsmøte i Hillsong, så det blir bra.
Vi har fått med oss gudstjenester i lokale kirker her i Newcastle og Brisbane, så det har vært flott.
Jeg kjenner at det virkelig er verdifullt å få en slik overgang som dette etter dts'en. Det å få være med de jeg kanskje fikk aller mest kontakt med, og reise sammen og se mer av Australia, mens vi også holder fokuset på Gud. Det er herlig!
Nå trenger jeg senga for å bli klar for mer turisme og storbykjøring i morgen (jeg er kartleser, siden billeiefirmaet krever mer for sjåfører under 25 år), men jeg får da i det minste ofte forsetet :)Peace out!
lørdag 10. april 2010
Ferietur er en bra avslutning
Javel alle sammen.
Da er DTS over. Det er helt sprött. Veldig rart. Litt deilig. Veldig trist.
Vi hadde en kjempeflott graduation i gär kveld, der flere folk fra kirka kom for ä feire oss. Med god middag, smä presentasjoner og bildevideoer ble det en veldig bra kveld!
I dag skal vi til fossen i regnskogen en siste gang, og sä flyr jeg, Lisa, Sandra og Deborah til Brisbane i kveld.
Jeg og de to tyske, Sandra og Lisa reiser Brisbane-Sydney de neste to ukene. Det har blitt satt litt til sides fram til nä, men kjenner jeg begynner ä glede meg nä. Ting vi skal innom er Hillsong Brisbane og Sydney(!), Fraser Island, Byron Bay (bl.a. se Ashenafi!!!), the Gold Coast, the Blue Mountains og byliv i Brisbane og Sydney. Vi har leid bil for ei uke og sover pä YWAM baser langs veien.
Sä nä ser jeg dere forhäpentligvis snart. Jeg er hjemme 25. april. Take care! :)
Noen bilder fra nettet, sä dere kan fä en anelse av hva jeg skal se og gjöre disse to ukene.
Byron Bay, Australias mest östlige punkt.
The Gold Coast. Ikke helt min type strand, men vi mä jo innom dette verdenskjente stedet.
En dröm vil gä i oppfyllelse; besöke Hillsong Sydney!
Fraser Island; Australias (verdens?) störste sandöy!
Da er DTS over. Det er helt sprött. Veldig rart. Litt deilig. Veldig trist.
Vi hadde en kjempeflott graduation i gär kveld, der flere folk fra kirka kom for ä feire oss. Med god middag, smä presentasjoner og bildevideoer ble det en veldig bra kveld!
I dag skal vi til fossen i regnskogen en siste gang, og sä flyr jeg, Lisa, Sandra og Deborah til Brisbane i kveld.
Jeg og de to tyske, Sandra og Lisa reiser Brisbane-Sydney de neste to ukene. Det har blitt satt litt til sides fram til nä, men kjenner jeg begynner ä glede meg nä. Ting vi skal innom er Hillsong Brisbane og Sydney(!), Fraser Island, Byron Bay (bl.a. se Ashenafi!!!), the Gold Coast, the Blue Mountains og byliv i Brisbane og Sydney. Vi har leid bil for ei uke og sover pä YWAM baser langs veien.
Sä nä ser jeg dere forhäpentligvis snart. Jeg er hjemme 25. april. Take care! :)
Noen bilder fra nettet, sä dere kan fä en anelse av hva jeg skal se og gjöre disse to ukene.
Byron Bay, Australias mest östlige punkt.
The Gold Coast. Ikke helt min type strand, men vi mä jo innom dette verdenskjente stedet.
En dröm vil gä i oppfyllelse; besöke Hillsong Sydney!
Fraser Island; Australias (verdens?) störste sandöy!
mandag 5. april 2010
Påskeuke bilder
Her kommer noen bilder fra den siste uka her i Airlie. Det har vært noen gode dager med litt debriefing og påske :)
På flyplassen i Brisbane der vi var i 11 timer før vi kunne fly opp til Proserpine. Det var SÅ rart å komme til australsk kultur, og jeg måtte dekke meg med skjerf for å føle meg komfortabel - singlett tok et par dager å vende seg til.
Så hjelpsomme som vi er så hjalp vi til i en hage hos en familie som trengte hjelp. Syklonen som var uka før vi kom opp var rimelig sterk, og felte ca 200 furutrær på eiendommen! Det var mange greiner å rake sammen..
Langfredag var vi en liten gjeng ved fossene igjen. For et herlig sted!! (Lisa og meg)
Langfredag kveld var det Wii spilling og film. Rory (Colorado) kompliserte min slalom kjøring litt da han sto bak på brettet og gjorde det motsatte, UTEN at jeg skjønte hva som gjorde ting så vanskelig!
En avslappende påske med bøker, samtaler, kortspill, pc og sosialt liv i heimen :)
På flyplassen i Brisbane der vi var i 11 timer før vi kunne fly opp til Proserpine. Det var SÅ rart å komme til australsk kultur, og jeg måtte dekke meg med skjerf for å føle meg komfortabel - singlett tok et par dager å vende seg til.
Så hjelpsomme som vi er så hjalp vi til i en hage hos en familie som trengte hjelp. Syklonen som var uka før vi kom opp var rimelig sterk, og felte ca 200 furutrær på eiendommen! Det var mange greiner å rake sammen..
Langfredag var vi en liten gjeng ved fossene igjen. For et herlig sted!! (Lisa og meg)
Langfredag kveld var det Wii spilling og film. Rory (Colorado) kompliserte min slalom kjøring litt da han sto bak på brettet og gjorde det motsatte, UTEN at jeg skjønte hva som gjorde ting så vanskelig!
En avslappende påske med bøker, samtaler, kortspill, pc og sosialt liv i heimen :)
mandag 29. mars 2010
I'm back!!
Javel!
Det var fryktelig lenge siden! Jeg har ikke kunnet skrive her de to siste månedene, både av lite internett-tilgang og begrenset hva vi kan publisere. Men her kommer i hvert fall et kort hei igjen.
Jeg har hatt to måneder i Sentral-Asia. Det har vært veldig spennende og annerledes. Men begge stedene var millionbyer, så det er vel det mest moderne delene av landet uansett. De 4 første ukene var vi alle i sammen. Der var vi mest involvert i studentarbeid. Vi underviste og hang sammen med folk som drev/var en del av den internasjonale versjonen av Skolelaget for universitetsstudenter. Vi var også noen dager i uka på et internasjonalt læringssenter, der lokale tok engelsk-klasser. Der ble vi kjent med en del lokale og pratet masse med de, for de var både gira over å øve seg i muntlig engelsk og bli kjent med utlendinger. Den siste helga tok vi natt-tog til en landsby i en stor fjellkjede halvveis innover i landet, og så litt mer enn en storby. Det var veldig tåkete, så det ble ikke noe av toppturen, men en flott avslutning på oppholdet var det virkelig :)
De siste 3 ukene var jeg, Lisa, Sandra og Benellen i en annen storby (vi snakker 18-20 mill) i regionen. Resten av teamet reiste til Byron Bay på Australias østkyst. Vi hadde en veldig god tid der vi var. Det var mye mer åndelig trykk over byen, men vi så folk delta i ting som kan bringe mer lys, noe som var inspirerende. Vi delte ut noen gode bøker, besøkte sigøynere, og ulike prosjekter folk startet for å hjelpe kvinner ut av menneskehandel eller gi dem en støtte som flyktninger. I tillegg fikk vi litt fritid til å sjekke ut byen. Vi var en dag ute på ei øy uten biler. Der leide vi sykler og syklet rundt. Det var helt fantastisk! Vi følte vi var på en Middelshavsøy, med frukttrær som blomstret OVERALT, grønne åssider ned til havet, frie kuer, små kafeer, osv.
Vi har nå blitt vant til å ta et par timer med buss mange dager i uka (for å komme seg rundt i byen), og de var som regel stappfulle. Var man heldog å få et sete, skulle man ikke se bort i fra å måtte reise seg opp for eldre på neste buss-stopp.
Om denne delen av skolen må jeg fortelle mer om hjemme enn her på nettet. Det er ikke alt som er like greit å få skrevet her. Jeg gleder meg til å se dere, fortelle ting, vise bilder, og høre alt om hva dere har drevet med mens jeg har vært downunder and in no-where-land.
Det var skikkelig rart å komme tilbake. På flyplassen var vi alle 4 litt satt ut, for ingen hadde særlig lyst til å reise opp hit igjen. Ikke at vi absolutt ville tilbake dit vi var eller hjem, men ikke hit heller. Vi har nå 2 uker med debriefing, så jeg tror at det er litt rart for oss å komme tilbake hit med ukeplaner o.l. Dessuten var så mye kjipt da vi kom hjem. Vi trodde resten av teamet allerede var her, men det var tomt hus. Og det var ikke vasket etter et annet team som bodde her noen dager. Det var (er) mugg på doen, i dusjen, på veggen ved senga mi. Sengene er ikke fikset så jeg og Deborah er de eneste heldige med seng, de 3 andre sover på gulvet. Internett funka ikke (nå får vi det til med en kabel, som gjør det veldig begrenset), trådløs tlf funker ikke, ikke vaskemaskinen heller. KULT! Men vi har fikset noe av det og prøver å ta resten med et smil.
Vi hadde en tur til Airlie og lagunen i dag, det var deilig! Så nå som alle er her igjen føles det godt å være her. Litt mer "home" i dag. Jeg våkna forresten kl 5 i dag morges. Fra kl 7-8 var jeg, Lisa og Rory (en amerikansk fyr som er her for 2-3 uker:)ute på gåtur. Jet lag'en så ut til å ikke være noe problem, og så reagerer vi motsatt av det vi burde. Men forhåpentligvis går det seg til i morgen. Null stress.
Jeg har jo maaange bilder fra de siste to månedene. Kanskje jeg laster opp noen her når jeg får lagt de over til min pc. Ellers tar jeg de jo med meg hjem og kan vise mer fritt. :)
Håper alt står bra til! Stor klem og all velsignelse til dere alle.
Det var fryktelig lenge siden! Jeg har ikke kunnet skrive her de to siste månedene, både av lite internett-tilgang og begrenset hva vi kan publisere. Men her kommer i hvert fall et kort hei igjen.
Jeg har hatt to måneder i Sentral-Asia. Det har vært veldig spennende og annerledes. Men begge stedene var millionbyer, så det er vel det mest moderne delene av landet uansett. De 4 første ukene var vi alle i sammen. Der var vi mest involvert i studentarbeid. Vi underviste og hang sammen med folk som drev/var en del av den internasjonale versjonen av Skolelaget for universitetsstudenter. Vi var også noen dager i uka på et internasjonalt læringssenter, der lokale tok engelsk-klasser. Der ble vi kjent med en del lokale og pratet masse med de, for de var både gira over å øve seg i muntlig engelsk og bli kjent med utlendinger. Den siste helga tok vi natt-tog til en landsby i en stor fjellkjede halvveis innover i landet, og så litt mer enn en storby. Det var veldig tåkete, så det ble ikke noe av toppturen, men en flott avslutning på oppholdet var det virkelig :)
De siste 3 ukene var jeg, Lisa, Sandra og Benellen i en annen storby (vi snakker 18-20 mill) i regionen. Resten av teamet reiste til Byron Bay på Australias østkyst. Vi hadde en veldig god tid der vi var. Det var mye mer åndelig trykk over byen, men vi så folk delta i ting som kan bringe mer lys, noe som var inspirerende. Vi delte ut noen gode bøker, besøkte sigøynere, og ulike prosjekter folk startet for å hjelpe kvinner ut av menneskehandel eller gi dem en støtte som flyktninger. I tillegg fikk vi litt fritid til å sjekke ut byen. Vi var en dag ute på ei øy uten biler. Der leide vi sykler og syklet rundt. Det var helt fantastisk! Vi følte vi var på en Middelshavsøy, med frukttrær som blomstret OVERALT, grønne åssider ned til havet, frie kuer, små kafeer, osv.
Vi har nå blitt vant til å ta et par timer med buss mange dager i uka (for å komme seg rundt i byen), og de var som regel stappfulle. Var man heldog å få et sete, skulle man ikke se bort i fra å måtte reise seg opp for eldre på neste buss-stopp.
Om denne delen av skolen må jeg fortelle mer om hjemme enn her på nettet. Det er ikke alt som er like greit å få skrevet her. Jeg gleder meg til å se dere, fortelle ting, vise bilder, og høre alt om hva dere har drevet med mens jeg har vært downunder and in no-where-land.
Det var skikkelig rart å komme tilbake. På flyplassen var vi alle 4 litt satt ut, for ingen hadde særlig lyst til å reise opp hit igjen. Ikke at vi absolutt ville tilbake dit vi var eller hjem, men ikke hit heller. Vi har nå 2 uker med debriefing, så jeg tror at det er litt rart for oss å komme tilbake hit med ukeplaner o.l. Dessuten var så mye kjipt da vi kom hjem. Vi trodde resten av teamet allerede var her, men det var tomt hus. Og det var ikke vasket etter et annet team som bodde her noen dager. Det var (er) mugg på doen, i dusjen, på veggen ved senga mi. Sengene er ikke fikset så jeg og Deborah er de eneste heldige med seng, de 3 andre sover på gulvet. Internett funka ikke (nå får vi det til med en kabel, som gjør det veldig begrenset), trådløs tlf funker ikke, ikke vaskemaskinen heller. KULT! Men vi har fikset noe av det og prøver å ta resten med et smil.
Vi hadde en tur til Airlie og lagunen i dag, det var deilig! Så nå som alle er her igjen føles det godt å være her. Litt mer "home" i dag. Jeg våkna forresten kl 5 i dag morges. Fra kl 7-8 var jeg, Lisa og Rory (en amerikansk fyr som er her for 2-3 uker:)ute på gåtur. Jet lag'en så ut til å ikke være noe problem, og så reagerer vi motsatt av det vi burde. Men forhåpentligvis går det seg til i morgen. Null stress.
Jeg har jo maaange bilder fra de siste to månedene. Kanskje jeg laster opp noen her når jeg får lagt de over til min pc. Ellers tar jeg de jo med meg hjem og kan vise mer fritt. :)
Håper alt står bra til! Stor klem og all velsignelse til dere alle.
søndag 31. januar 2010
En dag i eventyrland
For en dag. For et sted. For et bad. For en natur. For et vann. IDYLL.
Lørdag var jeg på et av de fineste stedene jeg har vært. Vi gikk oppover i regnskogen til et fossefallområde. Det var mange folk nede ved den store fossen, så vi gikk opp til området før det faller bratt. ÅH, det var SÅ fint!! Vannet som lager små dammer og små fosser (fikk gode massasjer), og er helt grønt. Det ser ikke helt reint ut, men vi ble så reine og friske etter å ha badet der! Jeg, Lisa og Meagan gikk et stykke oppover på de glatte steinene og i vannet. Jeg klarer ikke å gjenfortelle hvor flott det var oppover der. Ville palmetrær som blander seg med alle andre regnskogtrær, noe som så ut som aloe vera planter, små fugler, brusende vann, jeg og Lisa som "svømmer nedover"; jeg flyter med henda foran, Lisa med beina først for å ikke krasje i steiner under vann. I begynnelsen da vi satt i kulpen under "massasjefossen" måtte jeg bare synge "Gud din skjønnhet slår meg over ende..". For det gjorde den.
Det er først nå at det har vært nok regn til at det er vann i fossen, så vi benyttet oss av vår første (og siste) sjanse til å se området. Det var Benellen, Amanda, Lisa og jeg + Meagan fra kirka som hadde en eventyrisk dag :)
Når vi dro hjemmefra regnet det så mye at vi var rimelig våte allerede før vi kom til fossen. Men det la ingen demper på humøret!!
Som tatt ut fra en eventyrbok...
Gøy å leke seg i vannet!
Vi har akkurat kommet ned fra vår utforskningstur.
Jeg, Meagan og Lisa
Vi kan ikke stå, men jeg og Lisa prøver å komme så høyt opp vi kan:P
YWAM-jentene der dammen vår begynner på turen ned til fossen. Breathtaking..
Det var litt av en "hike", på gjørmete, glatt og bratt mark.
Den store fossen nederst.
Lørdag var jeg på et av de fineste stedene jeg har vært. Vi gikk oppover i regnskogen til et fossefallområde. Det var mange folk nede ved den store fossen, så vi gikk opp til området før det faller bratt. ÅH, det var SÅ fint!! Vannet som lager små dammer og små fosser (fikk gode massasjer), og er helt grønt. Det ser ikke helt reint ut, men vi ble så reine og friske etter å ha badet der! Jeg, Lisa og Meagan gikk et stykke oppover på de glatte steinene og i vannet. Jeg klarer ikke å gjenfortelle hvor flott det var oppover der. Ville palmetrær som blander seg med alle andre regnskogtrær, noe som så ut som aloe vera planter, små fugler, brusende vann, jeg og Lisa som "svømmer nedover"; jeg flyter med henda foran, Lisa med beina først for å ikke krasje i steiner under vann. I begynnelsen da vi satt i kulpen under "massasjefossen" måtte jeg bare synge "Gud din skjønnhet slår meg over ende..". For det gjorde den.
Det er først nå at det har vært nok regn til at det er vann i fossen, så vi benyttet oss av vår første (og siste) sjanse til å se området. Det var Benellen, Amanda, Lisa og jeg + Meagan fra kirka som hadde en eventyrisk dag :)
Når vi dro hjemmefra regnet det så mye at vi var rimelig våte allerede før vi kom til fossen. Men det la ingen demper på humøret!!
Som tatt ut fra en eventyrbok...
Gøy å leke seg i vannet!
Vi har akkurat kommet ned fra vår utforskningstur.
Jeg, Meagan og Lisa
Vi kan ikke stå, men jeg og Lisa prøver å komme så høyt opp vi kan:P
YWAM-jentene der dammen vår begynner på turen ned til fossen. Breathtaking..
Det var litt av en "hike", på gjørmete, glatt og bratt mark.
Den store fossen nederst.
Ny bursdag og "sardin"
Som allerede nevnt så har denne uka dreid seg mye om feiringer, og i dag var det flotte Sarah fra Sør-Afrika sin tur. Vi var der i noen timer nå på ettermiddagen. Er det noe den dama kan, så er det å bake (pappa, du hadde elsket bakeverket!) og inkludere alle med pratsomhet. Høydepunktet var allikevel da vi bestemte oss for å lege "sardin": én gjemmer seg, og når noen finner personen gjemmer de seg stille sammen med den første. Det ble jo litt utfordrende i et ikke veldig stort hus, og ca 10 stk som lekte, men gøy var det!
For et dessertbord!
Tre flotte herrer. Nathan, Joel og Will. Gutter med humor det!
Noen foretrekker gulvet..
Jeg og Lisa
Love is in the air between our Carlos (staff) and Kathy.
Sarah (bursdags"barnet"), Benellen og Amanda
Vi leiter etter den som gjemmer seg.
De fleste har funnet gjemmestedet inne på den knøttlille doen. Det ble en smule varmt!!
For et dessertbord!
Tre flotte herrer. Nathan, Joel og Will. Gutter med humor det!
Noen foretrekker gulvet..
Jeg og Lisa
Love is in the air between our Carlos (staff) and Kathy.
Sarah (bursdags"barnet"), Benellen og Amanda
Vi leiter etter den som gjemmer seg.
De fleste har funnet gjemmestedet inne på den knøttlille doen. Det ble en smule varmt!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)