Australia!!!

How you're all goin'? :)

Da var jeg endelig på nett igjen! Vi fikk internett på basen her for ca en time siden. Så det var hallelujastemning i huset da ;) Nå er det akkurat ei uke siden jeg satte foten inn i huset her. Det var en spennende dag, men jeg var egentlig litt i en boble uten å føle så altfor mye rundt ting. Så jeg har på en måte vendt meg til å være her uten å ha store følelsegreier for å tilpasse meg. Det er jo egentlig ganske deilig, men nesten så jeg har ventet på å få en reaksjon på å være alene på andre siden av jorda.

Førsteinntrykket da jeg landet i Proserpine var TØRR jord, varmt vær og sterk sol. Da jeg kom til basen var inntrykket jungel. Vi bor i et flott trehus (som de kaller det) som utgjør basen. Tre av sidene er bare jungel/skog. Så vi står ofte på verandaen og ser etter en svær type firfisle. Det er også beundrende blikk når store sommerfugler med tidenes klareste blåfarge flyr forbi. Det har vært et par kenguruer forbi her også! Og kalkuner kakler seg forbi daglig. Så det er herlig og veldig annerledes.

Vi har vært nede i Airlie Beach et par ganger, og det er et flott sted. En hovedgate med mange småbutikker som minner om en Sydengate. Det er ganske dyrt der (altså vanlig i forhold til norske priser), så vi har handlet mest på Big W. Men det er igrunnen blitt veldig lite handling. Det blir heller ikke mye soling!! For det er så varmt og sola brenner så fort. Så vi 4 jentene har kjøpt en stor 2 liter 30+ solkrem på deling :P Det trengs! Vi har vært to dager nede ved stranda. Det vil si, lagunen. For STOR NEDTUR: Det er brennmanetsesong og vi kan ikke bade i vannet uten tynne våtdrakter (stinger suit) som dekker ALT. NEDTUR! Det går kanskje ikke hele dette halvåret jeg er her.. Så vi sukker mens vi ser på det nydelige turkise havet, og bader i et veldig flott svømmebasseng rett i vannkanten. Så med lagunen overlever vi fint. Den er laget veldig naturlig og har en blanding av saltvann og klor i vannet.

Selve dts'en startet i går. Denne uka har vi om å høre Guds stemme. Det er mora til Jeremy (baseleder) som taler nå i begynnelsen av uka. Etter på overtar kona til Jeremy, Elea, som også er baeleder. Ho heter egentlig Ragnhild Elea og er faktisk fra Vennesla!! Så jeg snakker norsk til barna deres så de får litt mer norsktrening enn bare av ho.
En vanlig dag ser sånn ut:
7-7.30 Frokost
7.45-8.15 Stille tid
8.30-9.15 Class time / base meating. = Ofte worship
9.30-12.30 Undervisning
12.30-13.30 Lunsj
13.30-15.30 Outreach forberedelser/ lokal outreach
15.30-17.30 Arbeidsoppgaver i huset/ fritid
17.30-18.30 Middag
19.15-21.00 Work shops / family night (middag hos baselederne) / fritid /lokal outreach

I helgene er det stort sett fri, men vi må hjelpe til å forberede middag hver vår tur, og vi går i kirka i Airlie søndag morgen 9.30. Det er en baptist kirke som virket veldig grei på søndag. Men det var et litt vanskelig å få helt klar lyd, så hadde litt problemer med å få med meg alt. Ellers går engelsken veldig greit! Jeg er veldig glad for at jeg har snakket såpass mye engelsk før, i forhold til å forstå ting og henge med i samtaler. Men det hender ofte at vi må spørre to ganger når de snakker fort/ bruker rare uttrykk. De to fra Tyskland har også en ganske grei engelsk, men med en ganske sterk tysk aksent. Deborah fra India får forhåpentligvis visumet sitt i morgen, og kan kommer hit i løpet av helga. Det blir veldig rart, både å få ei fra en ikke-vestlig kultur, og å bli en til jente når vi 4 er så vant til å være oss. Vi har også fått en til elev: Joel! Han er 23 år og lokal herfra. Veldig alright! Så det hjelper litt på dette jentedominerte miljøet ;)

Kanskje greit med et persongalleri:
Jeremy & Elea - baseledere, fra Colorado og Vennesla, Rundt 30 år, tre barn.
Amanda - stab, skoleleder, fra Texas, 24 år.
Benellen - stab, outreachleder, cowgirl fra Colorado, 22 år
Carlos - stab, Nederland, rundt 25 år
Lisa - elev, Berlin, 24 år
Sandra - elev, Hannover Tyskland, 25 år
Audrey - elev, Amarillo Texas, snart 19 år
Deborah - elev, India, ca 19 år
Joel - elev, Airlie Beach, 23 år

Dette ble mye info og skriving på en gang! Jeg håper på å få skrevet litt mer regelmessig nå, så da er det litt lettere å ta ut enkelthendelser mer. Jeg kan tenke meg dere har lyst til å se noen bilder, så forrige innlegg hører til dette som en smakebit av stedet og folka!