onsdag 18. november 2009

Kvelden

Som jeg nevnte nedenfor var det en bra kveld i går. Det er jo ikke alltid like lett å viderefortelle alt sammen, i hvert fall siden mye her går på personlige opplevelser.

Vi skulle ha kveldsundervisning, men da vi kom ned til VMR var det ingen som hadde nøkkelen og dørene var låst. Folk surret bare rundt på området mens staben prøvde å løse mysteriet. Audrey, Joel og jeg tok turen ned på flytebrygga (uten båtfortøyninger, bare for å sjøsette båter rett ved) rett nedenfor VMR. Det er et sted mange kommer og fisker så vi slo av en prat med en mann rundt 30 år. Utover i samtalen spør vi om hva han driver med og han sier gruvearbeid. Joel vet at det ofte innebærer 5 dager på – 5 dager av, så han lurer på hva han gjør i tillegg (noe sånn, skjønner ikke helt, men det engelske ordet er roster). Mannen svarer at han organiserer damer for menn (play ett-eller-anna). MEN verken jeg eller Audrey snappet opp akkurat hva han sa, uten om noe med stripper, men vi tenkte ikke mer på det. Audrey setter seg ned rett foran ham og prater like ivrig og intenst som alltid, og får oss til å høres ut som rømligner og bad-girls når ho legger ut om at vi nå er lokale, men snart skal reise til Asia, men kan ikke si mer om hvor vi skal, osv. Joel prøver å hinte om at Audrey blir blaut, flekkete, skitten osv, bak av å sitte nede og at vi kanskje burde gå. Ingen av oss skjønte hvorfor han var så veldig på det. Til slutt går vi og på vei opp fra sjøen forklarer Joel hva han egentlig sa og hvordan det var å se oss bare kjøre videre i samtalen som ingenting. Han prøvde å få oss til å gå for å slippe at mannen sa noe upassende eller spurte oss om noe i hans jobbforbindelse. Vi måtte jo le av hele greia, men fikk samtidig en liten ”tale” av Joel om at vi aldri må oppsøke og prate med menn i Airlie kun jenter. For de fleste er her bare for en ting.. Veldig rart å venne seg til! Men godt å bli minnet på det ;)

Da vi kom opp ble vi bedt om å be i grupper for at alt med nøkkelen skulle ordne seg. Det ble heldigvis bønnesvar og sekretæren i firmaet var veldig søt og kom ned og låste opp for oss. Det viste seg at det gikk an å låse uten nøkkel, og at nøkkelen lå inne. Halvparten av undervisningstida var nå oppspist, og ingen følte vel egentlig for å sitte og bli undervist. Vi hadde lovsang i stedet, i hele 2,5 timer! Det var en veldig sterk opplevelse! Spennende med en sånn kveld når man har om Den Hellige Ånd. På dagen i går hadde vi en periode der vi ble bedt for hvis vi ville, om at ånden skulle få fylle oss og tillate Gud å jobbe i oss og være i oss. Jeg opplevde at Gud pratet mye til meg da, både gjennom bilder, bønn fra stab og indre stemme. Jeg har følt og sett at jeg har hatt et skjold rundt meg som har hindret meg i å både kunne og tørre være helt fri foran Gud, og det forsvant gradvis på søndag (var da jeg først fikk se det), men jeg tror det forsvant helt i går formiddag. Så lovsang i går kveld var herlig. For første gang har jeg forstått hva de virkelig mener når de sier at lovsang handler om å synge med hjertet og sjelen din. Jeremy ba sterkt for oss også – ganske spesielt å plutselig se noen falle i gulvet eller knekke til knærne for å tilbe. Gud var og ER virkelig tilstede. På formiddagen så jeg Gud svinge meg rundt i lufta som i en dans. Jeg hadde hvit kjole og ganske løst hår. Det var en herlig følelse! Og rett etterpå følte jeg han klemme meg og holde rundt meg, akkurat som det var fysisk merkbart i lufta rundt meg. Særlig dansebildet fulgte meg mye på kvelden, en fri og deilig følelse.

I dag har jeg vært veldig sliten, men med litt tid nå til å roe ned ser jeg fram til lovsang i parken/ved stranda i kveld. Det er den beste måten å slappe av på (av ting vi gjør felles), samtidig som det er intenst.

Håper dette er positivt og greit å lese, for jeg er litt usikker på hvor mye som skal deles på blogg. Men det er jo ikke akkurat bad news ;)




(Prøvde å skrive i Word for å få litt mer lettleselig tekst, for jeg har mistet den verktøylinja på bloggen der jeg kan velge slike ting. Men det gikk ikke, så håper dere klarer dere med denne typen.)

tirsdag 17. november 2009

Busy busy, fun fun

En herlig helg er over og en hektisk uke har begynt.
På søndag var vi en tur ved lagunen, og jeg, Benellen og Lisa tok turen til Joel etter på. Dvs til Joels søster Anna, og deres venninne og "samboer" Sarah fra Sør-Afrika (så britisk og "proper" at det er sjarmerende!). Vi så en film - herlig avkobling!! På kvelden var det ungdomsgudstjeneste på VMR (lokalet ved sjøen som vi leier for undervisning denne uka).

Lørdag kveld kom 31 stk fra Brisbane Beach to Bush DTS. 19 av de skulle bo her, men i går kveld ble akkurat den saken litt bananas. Naboen klaget rett til eiendomsfirma (eller noe sånn) over at det var så mye trafikk forbi (ho bor i en slags garasje i bunnen av vår bratte oppkjørsel). Så selvom de har fått lov til å ha team her av eiendomsfirmaet var det plutselig ikke greit lengre. Så de pakket og dro til ei kirke i full fart.

I kveld skal vi ha kveldsundervisning i tillegg, siden det ikke blir undervisning på fredag. Litt tøft etter en allerede lang dag, men emnet (Den Hellige Ånd) og Jeremy (base lederen) er inspirerende, så det går vel greit. Undervisninga er på VMR, og det ligger nydelig ved sjøkanten. Solnedgangen der er helt fantastisk. Når man sitter i undervisninga glir øynene stadig videre bakover på grønt hav, skilpadder som stikker hodet opp, flate fisk som hopper (jeg husker ikke hva de heter, men de ser ut som flyvende tepper). Det er FLOTT!

---

Jeg fikk ikke publisert dette før etter kvelden var over, men FOR EN KVELD!! Jeg får skrive om den seinere (når jeg får tid i disse to travle ukene).




Vår første shoppingtur i Airlies eneste handlegate. Mange rare solbriller gir mye moro! (Audrey, meg og Joel)



I klasserommet på VMR. Det er blitsen som bleiker altså! :P (Audrey, Joel, Deborah og meg).



The VMR (Volunteer Marine Rescue) når det er solnedgang. Nydelig sted!!



Til Amandas 24,5 års dag fikk ho i posten en bok som forloveden Travis har lagd. På hver side er det bilde(r) og litt tekst som gjennom hele boka blir til et dikt han har laget. Så dette er til inspirasjon til alle dere som lurer på hvordan dere skal imponere noen! Og for å få hele huset til å sukke et "åååå".



Det blir litt som skal tørkes etter klesvask. Welcome to the jungle!

mandag 16. november 2009

Mamma!

Jeg har nettopp snakket over en time med mamma på telefon. Det gjør underverker når man har verdens beste mamma! :)


torsdag 12. november 2009

Javel! Hvordan er livet?

Her er det bra! Jeg kjenner at jeg trives godt her og det er virkelig godt å kjenne at du er et sted Gud vil du skal være. Undervisninga er veldig bra og utfordrer på mange områder. Bare det at så mye av det jeg gjør i løpet av en dag er konsentrert rundt Gud gjør at han blir en større og større del av hverdagen min. Jeg håper og regner med at det er blitt såpass viktig og naturlig for meg når jeg kommer hjem, at å ikke ha Gud som en naturlig del av hverdagen vil være rart. Vi har lært om å ikke lage bokser med familie, Gud, venner, hobby, arbeid, osv. Da blir det lett at man sammenligner hvordan man prioriterer tid på hver ting og lett får dårlig samvittighet. Men lag en sirkel der Gud er i midten og er med i alle delene som er rundt i sirkelen. Han kan være en naturlig del av alt du gjør! Jeg føler at Gud leder meg veldig på en vei til at jeg skal lede noe for Gud. Om det er å ha lederansvar i fremtidig jobb, lede en liten gruppe i ei kirke eller å lede noen til Gud, så er poenget at jeg skal gjøre det FOR Gud. Og det er jo akkurat det jeg vil, selv om det kan være litt vanskelig å være bevisst på det. Jeg synes det er veldig spennende å se hvordan Gud i bønn og gjennom andre leder meg på denne veien. Jeg håper bare at jeg klarer å være helt åpen til hva han vil lede meg mot. For det er vanskelig å ikke prøve å rådgive Gud om hva som egentlig passer for meg og hvilke retning kan kan prøve å unngå.
Denne uka har vi om nature and character of God, og da har vi bl.a. lært nettopp det at Gud er allvitende og allmektig, så hvem er vi til å rådgive ham? Godt spørsmål!! Han vil KUN det beste for oss og vet alt og er over alt. Så hvorfor er det egentlig så vanskelig for oss å legge alt i hans hender? Fordi man ikke tror at man kan høre hvor han vil lede oss? Gu dvil snakke til oss hele tida, det handler bare om å kjenne igjen stemmen - som gjerne kommer som en indre stemme. Det jeg selv synes er litt utfordrende er å ikke bare si til seg selv at "dette er jo bare mine egne tanker, det kommer ikke fra Gud". Men i mange tilfeller gjør det nok det! Bare vær åpen for det, og gi Gud tid til å prate til deg!

Nå har vi to døgn med normal status i huset, det er deilig. Det vil si at i dag morges reiste Reef to Outback og på lørdag kommer Beach to Bush fra Brisbane. Hvis de ikke får ordnet noe annet blir vi 40 personer til å sove her i sovet. Det kommer til å bli helt bananas her.. Vi har syntes det har vært masse folk med 9 ekstra denne uka. Men det er nok gøyale fok å bli kjent med og være med. Jeg har hørt rykter om at det nordmenn/mann der - krysser fingrene for det! Det vil bli første nordmann jeg møter her faktisk. Jeg har snakket med svensker og hørt dansker, men nordmenn har visst ikke opplevd backpackerparadiset her på samme måte. Særlig i forhold til tyskere!

Deborah er ei søt, lita (litt forskjell på oss) jente fra India på 19 år.
Ho har hatt/ har litt hjemlengsel og har også vært litt syk etter reise og ny kultur (bakterier, vann, mat, osv.). Men jeg håper at ho snart kommer helt inn i det og at ho blir mer og mer en del av gruppa vår.

I morgen skal vi gjøre vår første lille outreach. Vi skal på en kristen skole her og vise et klipp fra "Horten hears a Who" og snakke litt om hvordan vi ser Gud i forhold til filmen (mye bra å hente i filmen!!). I tillegg skal vi synge et par sanger med bevegelser. Blir artig å prøve seg litt "i felten".

Jeg hadde tenkt å legge ved noen bilder, men det tar LAANG tid å laste opp og senga kaller (kl er tross alt 22:08, hehe), så jeg får legge ut noe en anna dag.

G'naight mate(s)! :)

søndag 8. november 2009

Bert is dead

BERT is DEAD
Did you get it? DEAD

Det er søndag morgen. Vi gjør oss klare til å gå til kirka. Benellen låner doen vår litt (til vår store fordel fant vi ut to minutter senere). Jeg står med ryggen mot badet og vrir hodet fra vinduene til døra. Underveis ser jeg på den enslige senga to meter foran meg som Lisa sitter i. På sengekanten nærmest meg LYSER noe opp. Jeg hyyyler. Først "æææææ". Så når alle kvekker til skjønner jeg at jeg må forklare meg litt. "SPIIIIIDER!!!" Akkurat da kommer Benellen ut av badet. Når jeg ser bort på senga igjen er det ikke lenger en edderkopp der, men jeg roper til Benellen "spray, get the spray!". Amanda har akkurat kommet i døra til rommet. Benellen leter etter edderkoppen under senga (mens jeg sitter på huk på en stol for å ikke ha beina i gulvet hvis edderkoppen skulle dette ned fra senga når Benellen rister i madrassen). "It's not here". "Of course it is. Lift up the madrass". Så Benellen løfter opp madrassen, og der er den i hjørnet. "Ssshhh", sprayen blir tatt i bruk for første gang. Edderkoppen detter ned på gulvet og springer (kanskje ikke passende for en edderkopp, men hallo, jeg vil ikke påstå kryping her altså) bortover gulvet mot klesskapet. Amanda er parat. En sko smeller i gulvet og edderkoppen er død. I følge Sandra så den akkurat ut som Bert, så vi velger å tro at dette var Bert, så vi vet at nå er det ingen flere edderkopper som lusker rundt inne. Foreløpig. Bert var ca 7 cm i diameter, brunsvart og endte sitt liv en regntung søndag morgen. Til glede for mange, til sorg for ingen (på vårt rom).

Egentlig er jeg ganske fornøyd med hvor vel jeg klarte å håndtere det å være førstemann til å se beistet. Og det var nesten ikke et beist faktisk. Jeg klarte meg utmerket. Men hadde jeg ikke kunnet observere fra stolen min hadde vel saken vært en annen.

God bless Bert. And let all his friends remain outside.


Bert var en del av den kjære Huntsman familien. Dette er ca sånn han så ut. Med litt krafitgere og mer spredte bein.

fredag 6. november 2009

Flott kveld og nye folk

I dag kom det 9 stk til basen vår, de skal være her i ei uke. De er fra Reef to Outback DTS fra Townsville (større by litt lengre nord) og er midt i outreachen sin. Artige folk! Og litt gøy å få litt mer blanding av kjønn her;) Så nå sitter jeg her ved kjøkkenbordet og skriver, mens Audrey og en som heter Jessie spiller gitar og Carlos, Aaron (deres outreachleder) og en gutt til sitter i sofaene rundt. God stemning!

I kveld har vært en FLOTT kveld! Vi har vært nede i parken ved stranda i Airlie og kost oss. Vi spilte to sett med volleyball, med et par avbrytelser når ballen satt seg fast mellom palmegreinene høyr oppe i palmen som var en av stengene til nettet. Vi spilte til det nesten ble vanskelig å se ballen, trestammene var opplyst av lys (gule, blå eller blinkende), stekte pølser på grillplassen og bare koste oss. Det var en magisk stemning over stedet! Jeg, Audrey og Joel var mye sammen da og hadde gode prater og bare moro. Utrolig deilig å henge sammen litt mer enn i sofaene her eller i 15 min pause fra klasserom. Så i kveld fikk jeg en god følelse over å være her, og hvor heldig jeg er som faktisk er på et så fantastisk sted! OG får komme så tett på utrolig flotte folk.

I dag var siste dag med undervisning om Guds farshjerte. Egburt fra Nederland har vært en inspirerende lærer. Vi har fått så mye ny input at det er vanskelig å bearbeide det før det er nye ting du skal ta til deg. Så hodet og hjertet er på litt forskjellige steder inni mellom. Relativt ofte egentlig. I small group i dag (jeg er med Sandra og Audrey, og med Amanda (min one-to-one) og Elea) spurte Amanda oss om hva som er vårt ønske nå å se av/oppleve med Gud. Det jeg vil oppleve er å ha en samtale med Gud. Jeg hører hans stemme inni mellom, men det er mer som tanker som jeg nesten kan bli i tvil om er meg eller han. Derfor ville det vært så utrolig kult å bare vite at dette er Gud fordi han svarer med noe jeg ikke hadde forutsett, og jeg kan svare han, og han meg, osv. Dere skjønner bildet. Når jeg hører Benellen si at "Jesus ler mye av meg", eller noen sier hva de og Gud pratet om i dag får jeg følelsen av at SÅNN vil jeg også oppleve med Gud! WOW!

GOD NYHET: Deborah har fått visumet sitt!!! SÅ ho kommer hit i løpet av noen dager. Det blir utrolig rart, utfordrende og gøy :)
Legger ved et bilde som vi tok av resten av oss studentene, og sendte til ho.



tirsdag 3. november 2009

NYTT TELEFONNUMMER

OBS NB!!! Hvis dere ikke vil ringe til en mann i Airlie Beach som mamma allerede har snakket med, må dere notere dere at jeg har nytt nummer (dvs jeg skreiv feil forrige gang): 61 7 4948 3007 Legg til 00 på begynnelsen for å komme ut av Norge. Så nå regner jeg med at telefonen renner over av samtaler til meg :) YEY!

God natt!