Javel! Hvordan er livet?

Her er det bra! Jeg kjenner at jeg trives godt her og det er virkelig godt å kjenne at du er et sted Gud vil du skal være. Undervisninga er veldig bra og utfordrer på mange områder. Bare det at så mye av det jeg gjør i løpet av en dag er konsentrert rundt Gud gjør at han blir en større og større del av hverdagen min. Jeg håper og regner med at det er blitt såpass viktig og naturlig for meg når jeg kommer hjem, at å ikke ha Gud som en naturlig del av hverdagen vil være rart. Vi har lært om å ikke lage bokser med familie, Gud, venner, hobby, arbeid, osv. Da blir det lett at man sammenligner hvordan man prioriterer tid på hver ting og lett får dårlig samvittighet. Men lag en sirkel der Gud er i midten og er med i alle delene som er rundt i sirkelen. Han kan være en naturlig del av alt du gjør! Jeg føler at Gud leder meg veldig på en vei til at jeg skal lede noe for Gud. Om det er å ha lederansvar i fremtidig jobb, lede en liten gruppe i ei kirke eller å lede noen til Gud, så er poenget at jeg skal gjøre det FOR Gud. Og det er jo akkurat det jeg vil, selv om det kan være litt vanskelig å være bevisst på det. Jeg synes det er veldig spennende å se hvordan Gud i bønn og gjennom andre leder meg på denne veien. Jeg håper bare at jeg klarer å være helt åpen til hva han vil lede meg mot. For det er vanskelig å ikke prøve å rådgive Gud om hva som egentlig passer for meg og hvilke retning kan kan prøve å unngå.
Denne uka har vi om nature and character of God, og da har vi bl.a. lært nettopp det at Gud er allvitende og allmektig, så hvem er vi til å rådgive ham? Godt spørsmål!! Han vil KUN det beste for oss og vet alt og er over alt. Så hvorfor er det egentlig så vanskelig for oss å legge alt i hans hender? Fordi man ikke tror at man kan høre hvor han vil lede oss? Gu dvil snakke til oss hele tida, det handler bare om å kjenne igjen stemmen - som gjerne kommer som en indre stemme. Det jeg selv synes er litt utfordrende er å ikke bare si til seg selv at "dette er jo bare mine egne tanker, det kommer ikke fra Gud". Men i mange tilfeller gjør det nok det! Bare vær åpen for det, og gi Gud tid til å prate til deg!

Nå har vi to døgn med normal status i huset, det er deilig. Det vil si at i dag morges reiste Reef to Outback og på lørdag kommer Beach to Bush fra Brisbane. Hvis de ikke får ordnet noe annet blir vi 40 personer til å sove her i sovet. Det kommer til å bli helt bananas her.. Vi har syntes det har vært masse folk med 9 ekstra denne uka. Men det er nok gøyale fok å bli kjent med og være med. Jeg har hørt rykter om at det nordmenn/mann der - krysser fingrene for det! Det vil bli første nordmann jeg møter her faktisk. Jeg har snakket med svensker og hørt dansker, men nordmenn har visst ikke opplevd backpackerparadiset her på samme måte. Særlig i forhold til tyskere!

Deborah er ei søt, lita (litt forskjell på oss) jente fra India på 19 år.
Ho har hatt/ har litt hjemlengsel og har også vært litt syk etter reise og ny kultur (bakterier, vann, mat, osv.). Men jeg håper at ho snart kommer helt inn i det og at ho blir mer og mer en del av gruppa vår.

I morgen skal vi gjøre vår første lille outreach. Vi skal på en kristen skole her og vise et klipp fra "Horten hears a Who" og snakke litt om hvordan vi ser Gud i forhold til filmen (mye bra å hente i filmen!!). I tillegg skal vi synge et par sanger med bevegelser. Blir artig å prøve seg litt "i felten".

Jeg hadde tenkt å legge ved noen bilder, men det tar LAANG tid å laste opp og senga kaller (kl er tross alt 22:08, hehe), så jeg får legge ut noe en anna dag.

G'naight mate(s)! :)